Isak
Har du noen gang følt deg sviktet og forlatt av alle? Isak opplevde det på den aller verst tenkelige måten.
Isak svettet. Etter en lang dag i ute i den varme ørkenluften var det deilig å komme inn i det kjølige teltet. Han satt seg ned på den myke kamelpelsen som lå bredt ut over sanden. Vanligvis pleide han å vente med å sette seg til faren hadde kommet, men akkurat denne dagen hadde han behov for å gjøre som han selv ville.
Han kunne fortsatt kjenne de stedene på ryggen hvor veden hadde presset som hardest.
Isak forstod hvorfor faren hadde gjort som han gjorde. Du tuller ikke med Guds vilje. Men han følte seg så forlatt. Det virket til og med som om Gud ville at han skulle dø den dagen. Det var den tøffeste dagen så langt i Isaks liv. Han tenkte tilbake på hvordan det hadde begynt. Det var faren, Abraham, som hadde fått et oppdrag fra Gud.
Han sa til ham: «Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.» Da sa han: «Ta din sønn, den eneste, Isak, han du elsker, og dra til landet Moria! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene. Jeg skal fortelle deg hvilket.»
Og Abraham sto tidlig opp neste morgen, lesset på eselet sitt og tok med seg to av tjenesteguttene sine og Isak, sønnen sin. Han kløvde ved til brennofferet, og så ga han seg i vei til det stedet Gud hadde sagt ham. Den tredje dagen så Abraham opp og fikk øye på stedet i det fjerne. Da sa Abraham til tjenesteguttene: «Slå dere til her med eselet. Jeg og gutten vil gå bort dit og tilbe, og så kommer vi tilbake til dere.» Abraham tok offerveden og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden og kniven i hånden, og så gikk de sammen, de to. Da sa Isak til sin far Abraham: «Du far!» Og han svarte: «Ja, sønnen min.» Han sa: «Se, her er ilden og veden, men hvor er brennofferlammet?» Abraham svarte: «Gud vil selv se seg ut et brennofferlam, sønnen min.» Og så gikk de sammen, de to.
Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden. Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å slakte sønnen sin. Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg!» Han sa: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for meg.» Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kratt like bak ham. Abraham gikk bort, tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for sønnen sin. Abraham kalte dette stedet «Herren ser». Den dag i dag blir det sagt: «På fjellet hvor Herren lar seg se.»
Da ropte Herrens engel til Abraham fra himmelen for andre gang og sa: «Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal innta fiendens porter. Ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg fordi du hørte på meg.»
Isak kunne aldri velge. Han må ha følt seg helt sønderknust. Faren gjør seg klar til å ta livet hans, og det er Gud som står bak planen. Både faren og Gud svikter. Klare til å avslutte kontakten. Kan man bli mer forlatt?
Gud hadde aldri planlagt å la Abraham ta livet av Isak. Det var aldri så mørkt som det så ut. Gud forlot aldri Isak.
Men èn mann måtte Gud forlate. Èn gang kuttet han ut kontakten. Det var èn som skulle få merke hvordan det var å være totalt forlatt. Hvis han valgte å gjøre det.
Jesus stod foran sitt livs viktigste og største valg. Det var ikke rart at han svettet blod. Skulle han trekke seg og leve videre med disiplene og fortsette å vandre rundt i varmen og fortelle om Gud? Eller la seg selv bli hengt på et kors for å dø?
Isak kunne aldri velge. Jesus valgte.
Jesus valgte korset. Det var bare en måte verden og alle mennesker kunne bli frelst på. Gjennom at Jesus gav fra seg livet. At han frivillig kuttet kontakten med Gud. Nesten som en stikkkontakt. Uten Gud, ikke liv. Bare smerte og ondskap. Mens han hang på korset ropte Jesus ut: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" (Matt 27,46).
Jesus trakk seg ikke. Han gjennomførte planen. Ikke bare fordi det var Guds vilje, men fordi han selv ville. Han visste hvor viktig det var. Det handlet ikke bare om å bli helt, men om å forandre verden for alltid.
Planen var gjennomført. Han hadde valgt den vanskelige veien og vunnet. Gud hadde aldri ønsket å forlate et eneste menneske. Men han tålte ikke synd, og ingen mennesker klarte å være uten synd. Jesus visste det. Han hadde levd nært på mange mennesker i flere år. De var langt i fra perfekte. De var egoistiske, bekymra, late, hissige og hjalp ikke andre så mye som Gud ønsket. De var håpløse. Jesus kalte de for disipler. Og nå som han hadde dødd og stått opp igjen visste han at ingen mennesker noen gang trengte å være redde for at Gud skulle forlate de.
Jesus smilte mens han tenkte på disiplene. Han gledet seg til å overraske de med å dukke opp midt i blant de helt fra løse luften.
MINNEVERS:
Johannes 3,16.
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Efeserbrevet 2,8.
For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
ANDAKTSDISPOSISJON:
- Isak tenker tilbake på den grusomme hendelsen, og hvor han følte seg forlatt av faren og Gud.
- Gud hadde aldri planlagt å la Abraham ofre Isak. Isak var aldri forlatt av Gud. Men én person var Gud villig til å forlate.
- Isak hadde ikke noe valg, men Jesus velger å dø.
- Jesus døde på korset, fordi det var eneste måten alle mennesker kunne bli frelst på.
- Jesus har stått opp og vunnet over synden og døden. Slik at ingen noen gang trenger være redd for å bli forlatt av Gud.
ARBEIDSOPPGAVER
- Hva skjedde med Isak?
- Hva er likhetene mellom det som skjedde med Isak og det som skjedde med Jesus?
- Og hva er forskjellig?
- Hvorfor tror du Jesus valgte å dø?
- Hva skal til for at vi blir frelst?
REFLEKSJONSSPØRSMÅL
- Hva synes du om historien om Isak og Abraham?
- Hvordan føles det når det skjer fæle ting vi ikke kan kontrollere?
- I hvilke situasjoner er det vanskelig å stole på Gud?
- Hvordan kan Jesus være en trøst i sånne situasjoner?
TIPS:
Les en spennende artikkel om hvorfor Abraham var villig til å ofre Isak
FOKUS:
Gud forlater oss ikke, selv når vonde ting skjer. Jesus døde på korset for at alle mennesker skulle bli frelst.
BØNN
Kjære Gud,
Takk for at du aldri forlater meg. Takk for at selv om jeg kan gå gjennom vonde ting, så vet jeg at du har en plan. Takk for at Jesus døde på korset, sånn at ingenting kan skille meg fra deg.