– Prinsipielt viktig sak

Pastor Aslak Tveita er ikke bekymret for å miste støtte. Han er bekymret for hva vedtaket i «Klepp-saken» kan føre til i andre saker.

I desember i fjor vedtok kommunestyret i Klepp nye kriterier for tildeling av kulturstøtte fra kommunen. De nye reglene krever at alle søkerorganisasjonenes medlemmer må kunne velges til «styre, tillitsverv og posisjoner, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet». Seks politikere klaget vedtaket inn for Statsforvalteren i Rogaland. De mente at vedtaket stred med menneskerettighetene. Konklusjonen fra statsforvalteren i Rogaland, Bent Høie, var at kommunen har loven på sin side når de stiller krav til organisasjoner som søker om kulturstøtte. 

Mer bevisste ungdommer

Foreløpig har ikke pastor Aslak Tveita i Fokus hverdagsmenighet på Klepp merket store økonomiske endringer.

– At kommunen stoppet støtteordningen, vekket et giverengasjement som langt overstiger det beløpet vi kunne ha fått, forteller han.

Han mener en større endring har skjedd blant ungdommer på Klepp.

– Det har vokst fram en bevissthet knyttet til hva det vil si å være kristen blant ungdommer og hvilke konsekvenser det kan få.

Av flere grunner er pastoren lite negativ til mindre statlig støtte.

– Som Guds folk må vi spørre oss om hvor langt vi er villig til å strekke oss for å motta økonomisk støtte. Hvis støtten legger et tydelig press på verdigrunnlaget vårt, bør vi heller øve oss i å stå på egne bein, mener han.

– Kan bli en brekkstang

Samtidig er Tveita opptatt av at det fortsatt er viktig å kjempe i "Klepp-saken".

– Hvis kommunen tillater seg å ikke gi støtte til kristent barne- og ungdomsarbeid fordi vi stiller visse krav til styremedlemmer, varsler det en bekymringsfull utvikling. Egentlig bør saken interessere langt flere enn oss. Hva kan de tillate seg inn mot andre, mer utsatte grupper? Det er en prinsipiell brist i dette.

Han frykter at han kan misforstås.

– Mange kan nok oppfatte dette som om kristne kjemper mot å miste egne privilegier. Det er nettopp her vi trenger å få frem alvoret i at dette er et press på hele samfunnet – noe større enn kristent ungdomsarbeid i Klepp kommune.

Pastoren frykter nemlig at vedtaket i Klepp-saken kan brukes også i andre saker.

– Dette kan bli en brekkstang for å legge ytterligere press på folk som ikke står i midten av meningsmangfoldet, sier han, og utdyper:

– Personlig er jeg ikke urolig for endrede støtteordninger i seg selv, men jeg synes det er skummelt når vedtak forankres i teologisk uenighet. Det ser ikke ut til at religiøs overbevisning har en særlig sterk stilling verken blant politikere eller i samfunnet for øvrig.

Åpning

I vedtaket fra statsforvalteren understreker han at det han kommer med er retningslinjer. De har ikke "selvstendige rettsvirkninger", så kommunen må fortolke retningslinjene slik at de ikke kommer i strid med "ufravikelige menneskerettslige prinsipper". Religiøse organisasjoner kan i dag gjøre en saklig forskjellsbehandling i ansettelsesprosesser i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven. Det mener statsforvalteren at kommunen må ta inn over seg dersom lag og foreninger klager på avslag. «Det betyr at dersom en organisasjon mener å ha et lovlig grunnlag for å forskjellsbehandle når det kommer til tillitsverv og posisjoner, så må kommunen ta konkret stilling til dette», skriver han.

Professor i religionsvitenskap ved Universitet i Bergen og forfatter av boken «Religion og menneskerettigheter», Dag Øistein Endsjø, forteller til Utsyn at kristne menigheter har loven på sin side når det gjelder «saklig forskjellsbehandling».

– Når det gjelder interne forhold der teologi er klart en faktor, står ethvert trossamfunn og religiøs organisasjon helt fritt til å legge kriterier som kjønn, hudfarge, samlivsstatus eller lignende til grunn for styreverv eller medlemskap. Denne retten beskyttes av religionsfriheten. Praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen viser samtidig at de samme kriteriene ikke kan brukes ved ansettelse av eksempelvis vaktmester eller kirkesanger, skriver Endsjø i en e-post.

Etterlyser presisjon

Det betyr imidlertid ikke at Klepp kommune er forpliktet til å gi kulturstøtte til kristne menigheter.

– Verken stat eller kommune har noen plikt i å støtte noen organisasjon eller trossamfunn. Om de først gjør det, må det likevel skje på likest mulig grunnlag. At Klepp kommune velger ikke å støtte noen som helst organisasjon som forskjellsbehandler på grunn «av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet,» synes slik å representere saklig forskjellsbehandling, siden det virker å ta utgangspunkt i alle former for diskriminering, skriver han.

Endsjø mener Klepp kommune burde vært mer presise i behandlingen av saken.

– Kommunen kunne ikke ha nektet støtte bare til organisasjoner som forskjellsbehandler på grunnlag av eksempelvis kjønn, siden menneskerettighetene krever at man skal behandle alle diskrimineringsgrunnlag mest mulig likt. Klepp kommune burde nok derfor ha presisert at det også gjelder «funksjonsevne, kjønnsidentitet og lignende forhold».