Hvor dramatisk er hovedstyrets utsettelse av konstituering? De to foregående hovedstyre-formennene Vegard Svensen (t.h) og Lars Gaute Jøssang (t.v) mener det var en klok beslutning.
Raymond Bjuland, som vil fungere som formann i hovedstyret frem til september, ønsker ikke å uttale seg utover pressemeldingen. Men Utsyn har bedt to tidligere hovedstyreformenn reflektere over den historiske utsettelsen.
Vegard Svensen, som var hovedstyreformann fra 2000-2009, påpeker at det har vært vanlig å offentliggjøre formann og nest-formann under generalforsamlingen.
– Men vi skal ikke gjøre dramatikken større enn den er. Med den turbulente tiden som ligger bak, synes jeg det er klokt å gi nødvendig tid istedenfor å presse gjennom noe de ikke er rolige for. De skal ha tid til å samtale med både Gud og hverandre, sier han.
Lars Gaute Jøssang, hovedstyreformann fra 2009-2018, støtter Svensens betraktninger.
– Det har vært bygget opp mye stress og bekymring rundt dette. Det er klokt å gi seg selv tid, men jeg tror ikke det har skjedd noe lignende tidligere, sier han med forbehold om at han kan ta feil.
Det ble også klart i dag, lørdag, at Raymond Bjuland vil fungere som hovedstyreformann frem til konstitueringen i september.
– Jeg har stor medynk med Raymond og det presset han har levd under, sier Svensen.
– Men hvor klokt det var å gå ut i forkant og gi beskjed om at han vil sitte videre, vet jeg ikke.
Jøssang supplerer:
– Han binder seg selv og det nye hovedstyret. I tilfelle han ikke får tillit, øker fallhøyden. Det var nok ikke så klokt å gå ut i forkant, for her er det viktig å få tillit. Det kan man ikke tvinge seg til, sier han.
Svensen forteller om maktkamper i tidligere hovedstyrer.
– Det kunne gå varmt for seg. Det lever vi greit med. Vi er mennesker med forskjellige syn på hva som er viktig i en situasjon, sier han og legger til:
– Har man en krevende jobb ved siden av formann-vervet, begrenses muligheten for kontakt inn mot "det som lever i organisasjonen". Tidligere var det nok viktigere å ha en litt friere stilling hvis en skulle være formann.
Jøssang peker på den første formannen, Johannes Brandtzæg.
– Brandtzæg var både formann og generalsekretær. Det var mye makt på én hånd. Jeg tror det er klokt å ha en formann utenfor de administrative sirklene for å ha nødvendig avstand.
Jøssang mener at konstitueringen kan løses på gode måter.
– En kan ha hemmelig valg for å avgjøre formann-vervet. Da får en en beslutning som kan fungere som konfliktregulering, og en kan komme ut av en konflikt på en sivilisert måte.
– Hvorfor velger ikke generalforsamlingen hovedstyreformann?
– Det vil være arena for en enda større kamp, så vi skal være takknemlig for at hovedstyret konstituerer seg selv og for at de gir seg selv tid, svarer Svensen.
De mener Misjonssambandet er et mirakel.
– Ånden er virksom, men det er mye kjød. Når vi ser på hvordan vi kan være, er det et mirakel at Gud kan brukes oss, mener Jøssang.
– Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig, avslutter Svensen.