– Skaper et overhus

Jøssang la under debatten om kontrollkomiteens rapport også fram et alternativ til kontrollkomiteens forslag til vedtak: «Generalforsamlingen tek rapporten frå kontrollkomiteen til etterretning og merker seg de punkta det blir peika på.». 

– Jeg mener at den dagen kontrollkomiteen satte i gang undersøkelser på egenhånd av varslingene, så la de premisser og dagsorden for varslingsbehandlingen. Da ble hovedstyret og administrasjonen tatt som gissel. Dynamikken som utviklet seg i etterkant var ikke bra. Jeg mener kontrollkomiteen med dette har gått over til å bli en styringskomite. Dermed overprøver den både hovedstyret, administrasjonen og strategiske vurderinger, sa Jøssang. 

Fikk støtte 

På spørsmål om hva hans alternative forslag egentlig innebar i forskjell til kontrollkomiteens forslag, repliserte Jøssang at det gir hovedstyret og administrasjonen større frihet i forholdet til komiteens rapport. 
 
Les kontrollkomiteens rapport og forslag til vedtak her.  
 
I den følgende avstemningen ble Jøssangs forslag vedtatt med 336 stemmer for og 286 stemmer mot. Inge Herman Rydland mente derimot at generalforsamlingen burde holde fast på kontrollkomiteens vedtak. 

– Det er behov for en systemrevisjon i misjonen. Men er det slik at vi da må se på mandatet til kontrollkomiteen, så er det etter min mening verdt det, sa Rydland. 
Mai-Brit Vegge tok til ordet for at kontrollkomiteens mandat ble utvidet med et ansvar for internrevisjon av hovedstyrets arbeid, og etterlyste uavhengige organer som kunne avslutte saker og varslinger som blir påklaget etter behandlingen i styrer på forskjellige nivåer. 

Kritisk til kritikk 

Hans Aage Gravaas mente debatten om denne saken og om fireårsmeldingen illustrerte at det er behov for rapporten fra kontrollkomiteen. 

– Det handler om rolleforståelse. Og jeg er dypt bekymret over å se rolleforståelsen til mindretallet i hovedstyret og i administrasjonen. Mindretallet i hovedstyret som går ut mot flertallet og et gyldig vedtatt vedtak, og administrasjonen som ved Espen Ottosen går ut i mediene med kritikk av sin egen arbeidsgiver i dag, sa Gravaas. 

Om kontrollkomiteens kritikk av håndtering av varslingene, hevdet Andreas Myklebust at han kjente til omkring ti av varslingene om håndtering av varslinger. 

– Hva er det de klager på? Noen skriver og får ingen svar. For andre kan det ta lang tid og de får utydelige svar. Eller så får de til og med anklager eller sanksjoner tilbake. Jeg ønsker at alle som har makt må erkjenne at de er de mektige når de møter fotfolket, sa Myklebust. 

Fremmedgjort 

Ivar Vegge kritiserte hvordan hovedstyret og administrasjonen hadde lagt ned organisasjonens arbeid i sør-Omo.  
– Jeg mener de gikk utover strategien når de avsluttet et arbeid med flere unådde folkeslag kun fordi de mente Mekane Yesus-kirken kunne håndtere dette på egenhånd. Det gjorde at flere misjonærer følte seg fremmedgjort. Nå har Hans Arne Sanna og Olav Vestbøstad uttalt at Misjonssambandet ikke bør spisse for mye, og misjonærkonferansen i Etiopia har vedtatt å satse igjen på sør-Omo. Her har tydeligvis administrasjonen lyttet til misjonærene, og en slik lyttende holdning fra ledelsen er viktig, sa Vegge. 

– Har ikke peiling 

Torbjørn Hovland uttrykte at det dårlige samarbeidsmiljøet mellom hovedstyret og administrasjonen i liten grad påvirket arbeidet på grasrota. 
– Vi forstår ikke helt hva det går i. Det skal vi kanskje være glad for når vi driver vårt arbeid og har det greit. Men for oss som kun leser aviser, er det nesten umulig å forstå. Selv om hovedstyret ikke kan si alt på grunn av taushetsplikt, hadde det vært fint å vite hva dette dårlige samarbeidsklimaet består i. Er det administrasjonen som ikke utreder saker godt nok? Er det uenighet om strategi? Er det teologi? Vi har ikke peiling, sa Hovland