Ketil Jensen ny leder for Misjonssambandet Norge

I sitt siste møte vedtok hovedstyret å ansette Ketil Jensen (54) – som nå er forlagssjef i Forlagshuset Lunde – som leder for Misjonssambandet Norge etter Kåre Johan Lid.

– Jeg opplever å ha et kall til å være mer med engasjert i forkynnelse, undervisning og direkte misjonsarbeid enn det som har vært mulig som forlagssjef. Så når denne muligheten kom, ville jeg gjerne se om min motivasjon kunne møtes av et ytre kall, sier Jensen.

Det er foreløpig ikke avklart nøyaktig når han formelt overtar som leder for Misjonssambandet Norge, men det vil skje så snart som mulig. Fra 1. januar vil Andreas Barbøl fungere som leder.

– Hovedstyret er takknemlig for at Jensen nå vil gå inn i stillingen som leder av Misjonssambandet Norge. Vi opplever at han har en kompetanse og erfaring som passer bra til stillingen. Han har fylt ulike roller i organisasjonen på en god måte, og som skolemann har han også en bred ledererfaring, sier generalsekretær Gunnar Bråthen.

Erfaren misjonsansatt

Jensen har en lang fartstid som ansatt i Misjonssambandet. Han har vært lærer, inspektør og rektor ved Drottingborg vgs, vært varamedlem til hovedstyret, vært rektor ved Tryggheim Skoler i ett år – og var dessuten rektor ved Fjellhaug i tre år, først ved bibelskolen deretter ved både bibelskolen og høgskolen.

I seks år, fra 2015 til 2021, var han knyttet til den offentlige skolen, først som rektor ved Vågsbygd vgs i Kristiansand og deretter ved utdanningsavdelingen i Agder fylkeskommune.

– Du har stort sett vært drevet med skole og utdanning. Hva tenker du om å lede Misjonssambandets arbeid i foreninger, forsamlinger og andre fellesskap?

– Selv om jeg har hatt styreverv i forsamlinger, er det klart at jeg har mindre erfaring med å drive forsamlingsarbeid. Men jeg er teolog og har gjennom utdanning og erfaring levd såpass tett på forkynnelse og menighetsliv at jeg tenker at jeg kan bidra noe, selv om jeg også har mye å lære. Jeg har også erfaring med det å lede dyktige mennesker som har omfattende ansvar for sine felt.

Tjenestedelingsprinsippet

Høsten 2018 skrev Ketil Jensen en større kronikk i Dagen, og i etterkant et svarinnlegg, hvor han foreslo at Misjonssambandet burde bruke samme metode på tekstene om tjenestedeling som på slaveri. Han fortalte at han tidligere hadde «støttet og fremmet tjenestedelings-prinsippet», men at han «for min samvittighets skyld» burde gi beskjed om at han hadde endret konklusjon.

– Hva tenker du nå om å gå inn i en lederoppgave i en organisasjon som fastholder tjenestedeling?

– Det er riktig at jeg har utfordret Misjonssambandets konklusjon, men jeg mener å ha gjort det på en måte som ivaretar Bibelens autoritet. Jeg har ikke problemer med å være lojal mot organisasjonens ståsted og vil aktivt fremme det som er Misjonssambandets syn og vedtak i disse sakene, sier Jensen.

Han påpeker at han er forpliktet både på dokumentet «Sammen i tjeneste» fra 2012 og på dokumentet «Menighetstenkning og organisasjonsstruktur i NLM» som lå til grunn for strukturendringene som ble vedtatt på fjorårets generalforsamling.

– Hvis jeg selv hadde vært utsending på generalforsamlingen, ville jeg stemt for den endringen av struktur.

– Men kan du aktivt fremme et ståsted som du har tidligere sagt at du ut ifra din samvittighet ikke kan støtte?

– Dette er et tema som jeg har drøftet åpent med generalsekretær og innstillingsutvalget. Jeg er glad for at de var villig til å ansette meg selv om jeg har presentert en litt annen argumentasjon enn Misjonssambandet har i sine dokumenter. Så er det viktig å si at jeg ikke har problematisert teksttolkningen i dokumentet «Sammen i tjeneste» i 2012. Jeg har spurt om det kan være mulig å lese tekstene om kvinners tjeneste mer som vi leser tekster om slaveriet, men forholder meg til at Misjonssambandet har sagt at de ikke vil tenke slik.

– Skulle du ønske nå, i lys av lederstillingen du nå går inn i, at du hadde formulert deg noe annerledes i 2018?

– Det er mulig jeg kunne ha formulert meg noe annerledes når det gjelder de konkrete ordningene i Misjonssambandet. Men dette ligger fem år tilbake i tid, og jeg har ikke gjort dette til en kampsak. Spørsmålet definerer meg ikke, og jeg respekterer de vedtak som i dag ligger til grunn for organisasjonens ståsted.

Varslingssaker

– Du blir leder i Misjonssambandet Norge etter flere år med uro knyttet til ulike varslingssaker. Hva tenker du om det?

– Jeg har ikke innsikt i de fleste sakene utover det som har stått i media, men det er offentlig kjent at jeg som styreleder ved Kvitsund Gymnas har vært involvert i en av disse sakene. Så er det viktig, når det kommer kritikk og varslinger, at den enkelte tenker gjennom sin egen rolle og eventuelt beklager handlinger eller uttalelser som har vært uheldig. Så håper jeg at dialogen som generalsekretær og hovedstyret fører med varslere fører til en god avslutning av disse sakene.