Stor støtte til hovedstyrets teologiske utredning

Et svært tydelig flertall i rådsmøtet i Misjonssambandet støttet teologien som kommer til uttrykk i dokumentet «Menighetstenkning og organisasjonsstruktur». Rådsmøtet uttrykte langt mer uenighet og usikkerhet overfor foreslåtte strukturendringer.

Misjonssambandets rådsmøte foregikk helgen 22.-24. oktober. Da ble dokumentet «Menighetstenkning og organisasjonsstruktur» grundig presentert og diskutert.

I løpet av samtalen ble en rekke forslag til vedtak lagt frem. Noen ble i løpet av samtalen trukket eller justert, og noen ble vedlagt protokollen. Det betyr at de ikke ble stemt over, men derimot oversendes hovedstyret, som så kan vurdere forslagene på fritt grunnlag.

Først søndag ble det gjort avstemninger. Da presenterte de to dirigentene – Gustav Løge Fosse og Hjalmar Hugdal – et forslag til gjennomgang. Til sammen ble det foretatt fem ulike avstemninger, og det var 50 delegater som var til stede under avstemningen.

Læremessig karakter?

Det ble grundig diskutert om det fremlagte dokumentet fra hovedstyret vil eller kan føre til grunnregelendringer av læremessig karakter. Hovedstyret signaliserte under møtet at grunnregelendringene som vil måtte gjøres bare vil berøre organisasjonens struktur, og ikke innebærer en læremessig kursendring.

Aller først ble følgende forslag fra Ove Sandvik stemt over: «Rådsmøtet 2021 mener det framlagte dokumentet med nødvendige grunnregelendringer er av læremessig karakter (jfr. §13). Hvis HS etter rådsmøtets behandling vil fremme saken for GF, med de nødvendige grunnregelendringer, må saken først tilbake til rådsmøtet til avstemming. Forslaget må da ha 2/3 flertall i rådsmøtet, for at det kan fremmes for GF».

Forslaget fikk 14 stemmer og dermed ikke flertall. Konsekvensen av dette vedtaket er at alle følgende vedtak er å forstå som råd til hovedstyret.

Erik Waaler understrekte i samtalen at det var umulig for rådsmøte å ta stilling til om de grunnregelendringer som hovedstyret senere vil foreslå på bakgrunn av det fremlagte dokumentet, vil ha læremessig karakter. Han fremmet derfor følgende vedtaksforslag: «Rådsmøte har ikke fått seg forelagt et konkret forslag til grunnregelendring (jfr. §13 og 14) og tar derfor ikke stilling til om forslaget er grunnregelendring av læremessig karakter».

Dette forslaget fra Erik Waaler fikk 28 stemmer og dermed et flertall. Derfor ble det ikke stemt over et alternativt forslag fra hovedstyret om å vedta at «de foreslåtte strukturendringer i dokumentet ikke medfører noen læremessig kursendring».

Deretter ble det stemt over følgende forslag fra Ove Sandvik: «Rådsmøtet anbefaler HS å utsette den endelige behandling av dokumentet «Menighetstenkning og organisasjonsstruktur» i en GF-periode. Hvis HS står fast på at de ønsker å fremme saken for GF, bes HS komme tilbake med et revidert dokument og forslag til grunnregelendringer til kommende rådsmøte (2024)». Forslaget fikk 11 stemmer.

Stor støtte til dokumentet

Når det gjaldt selve innholdet i dokumentet fra hovedstyret, hadde hovedstyret to forslag til vedtak. Det første fikk en oppslutning fra hele 49 av 50 delegater: «Rådsmøtet slutter seg til hovedlinjene i dokumentets teologiske gjennomgang. For Misjonssambandet er det viktig å ta vare på vår lavkirkelige profil, vektlegge nådegavenes betydning og samtidig legge til rette for faste tjenester og en ordnet struktur for arbeidet både i Norge og på feltene. Rådsmøtet understreker at den teologiske tenkningen i dokumentet «Sammen i tjeneste» videreføres».

Knapt flertall til foreslått strukturendring

Deretter stemte rådsmøtet over følgende forslag fra hovedstyret: «Rådsmøtet støtter dokumentets understrekning av viktigheten av å skille tydeligere mellom en åndelig tilsynslinje og et mer generelt lederansvar i organisasjonen – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Rådsmøtet mener at fordelene ved å tydeliggjøre et slikt skille er større enn mulige ulemper. Rådsmøtet ber hovedstyret om å arbeide videre med de foreslått strukturendringene. Det gjelder særlig å tydeliggjøre hvordan beslutningsprosessene i organisasjonen vil foregå ved opprettelse av regionale tilsynsråd og et nasjonalt tilsynsråd samt nasjonal tilsynssynode. Rådsmøtet ber hovedstyret om å foreslå nødvendige endringer av grunnreglene, i lys av foreslått strukturendringer, til neste generalforsamling».

26 stemte for dette forslaget, som dermed fikk et knapt flertall. Derfor ble det ikke stemt over et alternativt forslag fra Erik Waaler som ville betydd at forslaget om å gjennomføre større strukturendringer ville bli lagt bort og dagens hovedstyre isteden ville bli åpnet for kvinner, mens rådsmøtet ville fortsette som et organ med et særlig læreansvar og derfor bare bestå av menn.