NLMs utviklingsprosjekt i Indonesia har gjort en forskjell i lokalsamfunnet. Mye på grunn av god relasjonsbygging mellom prosjektstab og de lokale.
Det femårige COMPACT-prosjektet (Community Participatory Action for Transformation) har dette året blitt avsluttet. Prosjektet har fokusert på helse, økonomi og utdanning i to indonesiske landsbyer. Selv om resultat må måles over en lengre tid, ser man et lokalsamfunn som allerede har forandret seg på visse områder.
Resultatene viser blant annet at økt helsetjeneste har ført til bedre helse blant mødre og barn. Bøndene opplever en bedre og mer effektiv innhøsting. Fiskerne har økt sin gjennomsnittslønn og flere av kvinnene deltar på offentlige møter som følge av bedre lese- og skriveferdighet.
En av prosjektkonsulentene i Indonesia er utsending for NLM, og på grunn av sikkerhetsmessige årsaker har NLM.no valgt å gjøre henne anonym. Hun er fornøyd med resultatene, og roser måten den nasjonale staben opptrådte på i landsbyene og hvordan de bodde der på de lokales premisser.
– Det var fint å se hvordan de ble innlemmet i landsbyene nærmest som familiemedlemmer. Det har vært avgjørende for at de lokale ønsket å adoptere å prosjektet som sitt eget. Det sikrer også en bærekraftig forandring i samfunnet. Jeg sitter igjen med en stolthet, forteller hun.
Rådgiver for bistandsarbeidet i NLM, Berte Stine Aas, mener relasjonsbygging og respekt har vært avgjørende suksessfaktorer.
– Dette er et viktig prinsipp for NLM i Indonesia og har økt NLMs troverdighet lokalt, sier hun.
I Indonesia kan det være en viss risiko knyttet til det å være en kristen organisasjon i muslimske områder. Ved ett tilfelle hevdet enkelte lokale at man drev evangeliserende arbeid gjennom prosjektet. Dette skapte en viss uro.
– Det var riktignok et feilaktig rykte, men vi valgte likevel – i samråd med landsbyledelsen, å avvikle enkelte aktiviteter for å unngå konflikt, forklarer prosjektkonsulenten.
LES OGSÅ: Samfunnsutvikling i Indonesia
Hun forteller også at i begynnelsen var folk i landsbyene så skeptiske til dem at de vegret seg for å spise den «urene» maten de serverte.
– Vi ble i utgangspunktet møtt med sterke fordommer siden vi tilhører en annen tro, men vi opplevde etterhvert at fordommene mot oss ble brutt ned og vi ble tatt inn i varmen som en del av fellesskapet der, avslutter hun.