Ada i Elfenbenskysten

Jeg heter Silja, jeg har nettopp fylt 10 år, og jeg har bodd i Elfenbenskysten i snart åtte måneder. Jeg går på norsk skole sammen med søsteren min, Ada. Faktisk er vi de to eneste elevene på hele skolen akkurat nå. Mange jeg kjenner lurer på hvordan det er å bo her. Så for at dere skal få vite litt mer, har jeg bestemt meg for å intervjue Ada om hva hun tenker.

Hva var det første du la merke til da du kom til landsbyen?

Jeg var veldig glad da jeg kom ut av bilen første gang. Vi hadde kjørt i 10 timer fra Abidjan, og det var ganske slitsomt, og dessuten hadde jeg gledet meg veldig lenge til å komme hit for å treffe søskenbarna mine, som også bodde her da. Det så helt annerledes ut enn jeg hadde forestilt meg. Jeg trodde husene lå på en lang rekke, men i stedet lå de spredt utover en stor tomt. Det var også grønt gress overalt, enda jeg trodde det skulle være brunt og tørt.

En av de første dagene så du en ganske stor skorpion. Hva tenkte du da?

Jeg tenkte at det var skikkelig kult. Jeg ble ikke redd i det hele tatt.

En annen gang, rett før jul, fikk du nesten en slange i hodet da du var på vei inn ei dør. Hva tenkte du da?

Jeg trodde først det var en lang, grønn gummistrikk som landet ved føttene mine. Men så så jeg et hode, og at den plutselig begynte å bevege seg. Jeg skrek skikkelig høyt, løp inn i rommet, og stilte meg oppå en stol, mens jeg fortsatte å skrike. Ganske likt som i en tegneserie, liksom, bare at dette var på ekte. Heldigvis kom det en gutt som heter Amara og drepte slangen. Slangen var lang og tynn og ikke noe jeg har lyst å ha på hodet.

Hva er mest ulikt mellom Bergen (som du kommer fra) og landsbyen?

Jeg tror jeg heller kan nevne de tingene som er like, for det er ikke veldig mange. Det meste er annerledes. Det som er likt er at de har en kirke her, og det har vi i Bergen også. Det er også motorsykler og biler her. Men veiene er veldig humpete og ligner ikke på veiene i Bergen. Det er mye varmere enn i Bergen, men noen morgener kan være kjølige. Maten er ganske sterk, og det elsker jeg. Favorittmaten min er peanøttsaus og attiéké med alloko. (Den er egentlig ikke så sterk.) Folk liker å gå i veldig mønstrete klær, i Bergen går folk stort sett i vanlige klær (for oss da!). Når det regner her er det veldig gøy. Da løper vi rundt i shorts og t-skjorte og bader i pyttene i ballbingen. Det gjør vi sjeldent i Bergen, men det hender vi tar på oss badedrakt, og bader i sludd.

Hva er bra her og hva savner du fra Norge?

Fredagsklubb! Da besøker vi Olav og Jofrid, som er naboene våre på tomta, og gjør noe gøy sammen med dem. Terrengsykling er også gøy, og nesten hver ettermiddag er det perfekte forhold for å spille badminton, så det spiller vi ganske mye. Rutsjebane på presenning når det regner er skikkelig gøy. Men jeg savner vennene mine. Det som er litt kjedelig er at jeg ikke kan snakke så mye med barna på min alder her. Jeg har lært litt fransk, men det er jo vanskelig å snakke like mye på fransk som jeg hadde gjort på norsk, hvis jeg var med venner i Bergen. Jeg savner også norsk mat og brunost, noen ganger.