Ordning for økonomisk oppreisning

Misjonssambandet og støttegruppa Sendt bort ble som en del av handlingsplanen for misjonærbarn sommeren 2024, enig om en ordning for individuell oppreisning. En ordning som skal bidra til å bøte på skaden som har oppstått på grunn av belastende opplevelser (tort og svie). 

Nå er ordningen for økonomisk oppreisning klar, og den som oppfyller kriteriene kan sende inn søknad.

Vi ber alle som vurderer å søke om å sette seg godt inn i de retningslinjene som gjelder, før man sender sin søknad.

Hvem kan søke

Misjonærbarn av foreldre utsendt av Misjonssambandet (NLM) som har, har hatt eller opplevd en belastning, og/eller en negativ konsekvens som følge av internatordningen organisasjonen praktiserte frem til 2010, kan søke om en individuell oppreisning.

Når kan man søke

Den første søknadsrunden er åpen for søknader fra 15. oktober 2024 og frem til 20. november 2024. Utvalget vil møtes første gang og behandle søknader tirsdag 11. desember 2024. Alle søkere vil motta et svar/vedtak på sin søknad senest 19. desember 2024

Den andre søknadsrunden er åpen for søknader fra 20. november 2024 til 19. februar 2025. Utvalget vil møtes og behandle søknader 12. mars 2025. Alle søkere i runde 2 vil motta et svar/vedtak på sin søknad senest 19. mars 2025.

Det planlegges for 2 årlige søknadsrunder, og ordningen forventes å vedvare til og med 2027 eller etter behov. Konkrete tidspunkt for påfølgende søknadsrunder vil offentliggjøres våren 2025.

Hvordan søke oppreisning?

Misjonærbarn som oppfyller vilkår må gjøre følgende for å få sin søknad om individuell oppreisning behandlet;

• Søker fyller ut søknad jf. påkrevet informasjon 

• Søker bekrefte at informasjon er sannferdig og aksepterer vilkårene for å søke ved å sende inn sin søknad

• Søknad sendes digitalt på post@mekler1.no eller postalt til Mekler1, Tuneveien 89, 1712 Grålum.

Misjonærbarn som trenger hjelp med sin søknad kan søke hjelp og få dokumentasjon fra sin behandler/terapeut. Man kan også kontakte Sendt bort på kontakt@sendtbort.no eller Misjonssambandet via Karen Elisabet W. Hector som vil henvise til frivillige som kan bistå. 

Hva må søknaden inneholde?

Det legges stor vekt på egenerklæring ved behandling av søknaden, men søker bør så langt det er mulig dokumentere og underbygge søknaden. Søknad om individuell oppreisning må inneholde følgende:

Personalia

• Fullt navn (fornavn, mellomnavn, etternavn)

• Eventuelt tidligere navn

• 11-sifret fødselsnummer

• Bosteds- eller postadresse

• E-post-adresse (dersom du vil bruke det)

• Telefonnummer

• Navn og nummer på konto som eventuell erstatning skal utbetales til

• Fullt navn på foreldre

Land/skole/internat

• Navn på skole / internat, i hvilken by og land (eventuelt flere skoler / internat)

• Når hadde du opphold på skolen / internatet (eventuelt flere opphold)

• Hvilke organisasjoner var involvert i internatordning og i engasjement av foreldre (i den grad det er kjent)

Grunnlaget for individuell oppreisningserstatning

• Egenerklæring / egen fortelling – lengden bestemmer du selv

• Beskriv med egne ord hva du har opplevd og hva som har vært belastende

• Beskriv med egne ord eventuelle konsekvenser det fikk for deg da det skjedde, og eventuelt senere i livet.

• Eventuell skriftlig erklæring fra andre som kjenner til opplevelsene din, for eksempel søsken, medelever, lærere, andre familiemedlemmer, helsepersonell osv.

• Eventuell dokumentasjon som viser konsekvenser av belastningene, for eksempel legeerklæring, uttalelser fra fysioterapeut, psykolog eller annet behandlende personell, vedtak fra NAV og lignende.

Andre ordninger

• Har du hatt opplevelser som er politianmeldt?

• Har du mottatt annen form for oppreisning/erstatning på grunn av opplevelsene dine?

Habilitet og særlige hensyn

• Mener du at noen av utvalgsmedlemmene (inkludert varamedlemmene) er inhabile til å behandle din søknad, eller vil du av andre grunner at noen av utvalgsmedlemmene ikke skal lese søknaden din? Oppgi i tilfelle hvem og begrunn hvorfor.

• Eventuelt andre særlige hensyn du ønsker vi skal ta i saksbehandlingen av søknaden din.

Historie og forskning

Det kan være aktuelt å oppbevare søknadene og vedtak for senere bruk til historie og forskning. Samtykker du til at din søknad og vedtak knyttet til denne kan oppbevares? Samtykket kan når som helst trekkes tilbake.

Utvalget har lagt stor vekt på å etablere en ryddig, forutsigbar og trygg prosess for behandling av søknader.

• Søker utarbeider søknad og sender denne til Mekler1 (se over)

• Mekler1 ved sekretær Elisabeth Westborg og utvalgsleder Ane Sofie Tømmerås mottar søknadene. Søker vil motta et foreløpig svar, normalt innen en uke etter mottatt søknad

• Utvalgets leder går gjennom alle mottatte søknader og sikrer at søknadene ikke er mangelfulle og/eller ivaretar særskilte hensyn mht. habilitet *

• Deretter mottar utvalgets medlemmer alle søknader for gjennomgang og forberedelse til møte for behandling

• Utvalget møtes og behandler søknadene i fellesskap (oppgitte datoer)

• Utvalgets leder sender vedtak på søknad til aktuelle søkere innenfor oppgitte datoer. Dersom det gis avslag følger det også en kort begrunnelse

• Dersom det det foreligger ny informasjon eller dokumentasjon og/eller søker opplever at utvalget har misforstått tidligere opplysninger, kan søker sende inn ny søknad for behandling

* Utvalget kan om nødvendig be om ytterligere informasjon fra søker om det anses som nødvendig for å kunne behandle, og/eller gi en god vurdering av søknaden.

Hva vektlegges i behandling av søknader?

Søknad bør så langt det er mulig dokumenteres og underbygges, men det legges stor vekt på søkers egenerklæring. Det vil blant annet legges vekt på følgende i vurderingen av søknader:

• belastning og/eller en negativ konsekvens av internatordningen

• spesielt mange eller lange atskillelser fra omsorgspersoner

• alder ved atskillelsene

• grad av omsorgssvikt

• at man har vært utsatt for fysisk og / eller psykisk vold

• at man har vært utsatt for seksuelle overgrep, alvorlig vold og/eller krenkelser

• manglende adekvat oppfølging ved dødsfall i kjernefamilien

• at man uavhengig av konkrete forhold som nevnt over har blitt påført store og negative konsekvenser på grunn av andre omstendigheter i oppvekstsituasjonen

Hvilke nivåer for oppreisning er det i ordningen?

Nivåene i ordningen følger statens rettferdsvederlagsordning og vil være fra kr 50 000 gradert opp til kr 250 000 for de mest alvorlige sakene.

Utvalget vil sette søknadene i fire grupper etter vurdert alvorlighetsgrad, og erstatningens størrelse vil gjenspeile alvorlighetsgraden.

• Gruppe 1: 50.000 kr

• Gruppe 2: 125.000 kr

• Gruppe 3: 200.000 kr

• Gruppe 4: 250.000 kr

Ordningen er subsidiær etter erstatning utbetalt etter andre ordninger. Søker vil derfor kunne oppleve at oppreisning ikke gis eller avkortes dersom søker tidligere har fått erstatning/oppreisning fra andre ordninger.

Søkere som ikke oppfyller kravene til ordningen, vil få sin søknad avvist med en begrunnelse fra utvalget.

Ny søknad og behandling

Dersom det foreligger ny informasjon, dokumentasjon eller søker opplever at utvalget har misforstått tidligere opplysninger, åpner ordningen for at det kan søkes på nytt og søker vil dermed få en ny behandling av sin søknad.

Ny søknad sendes som beskrevet over.

Hvem vurderer søknadene?

Utvalget som skal prioritere og avgjøre søknader består av en gruppe med 2+2+2 representanter.

• 2 nøytrale fagpersoner

• 2 representanter fra misjonærbarna v/Sendt bort

• 2 representanter fra Misjonssambandet

Utvalget ledes av jurist og mekler Ane Sofie Tømmerås og består av følgende representanter:

• Ane Sofie Tømmerås (fagperson, jurist og mekler) leder

• Marianne Jakobsen (fagperson, psykiater)

• Ingun Sanna Grønset (Sendt Bort)

• Jarle Naustvik (Sendt Bort)

• Morten Ivar Pettersen (Misjonssambandet)

• Berit Arner Ådnanes (Misjonssambandet)

Vararepresentanter til utvalget er:

• Ragnhild Myren (Misjonssambandet)

• Gunnar Bråthen (Misjonssambandet)

• Martin Egil Fuglestad (Sendt Bort)

• Målfrid Ljønes Kvålo (Sendt Bort)

Utvalget rapporterer til ledergruppe med representanter fra Misjonssambandet og Sendt Bort om arbeidet, herunder blant annet antall søknader, type saker, prinsipielle spørsmål og nivå på erstatningene. Ingen søkere blir identifisert i rapporteringen.

Etter første søknadsrunde vil ordningen bli evaluert i januar 2025 for eventuelle justeringer.

Tilhørende støtteordninger

Noen misjonærbarn kan ha behov for å få en juridisk vurdering av om historien deres kan innfri de rettslige vilkårene for å kunne fremme et erstatningskrav etter ordinære erstatningsregler mot gjerningspersoner eller etter arbeidsgiveransvaret.

I slike saker kan fondet dekke kostnadene ved juridisk bistand med inntil et beløp tilsvarende 7 timer til offentlig salærsats.

Dersom juridisk vurdering konkluderer med at det er grunnlag for en sak, skal erstatning gjennom offentlige etablerte ordninger prøves først. Dersom det ikke er grunnlag for det, eller dette ikke fører frem, kan sak tas til forhandling med Misjonssambandet.

Dersom misjonærbarn kommer i forhandlinger med Misjonssambandet knyttet til erstatningskrav, skal inntil 10 timer juridisk bistand samt kostnader ved bruk av mekler inntil 10 timer dekkes til offentlig salærsats.

Ofte stilte spørsmål

Q: Må man ha bodd på internat for å kunne søke?

A: Nei, men søker må kunne knytte sine belastninger/konsekvenser til internatordningen

Q: Hva regnes som dokumentasjon?

A: Relevant dokumentasjon du kan sende inn er legeerklæringer og vitneuttalelser. Disse må søker selv legge ved søknaden. Erklæringer kan være fra lege, helsepersonell, terapeut eller behandler. Vitneuttalelser kan være fra foreldre, søsken, medelever, lærere, internatpersonell eller andre som kjenner søker godt. Søker står også fritt til å legge ved en annen type dokumentasjon søker mener er relevant. All relevant dokumentasjon vil styrke søknaden.

Q: Kan man være anonym og søke oppreisning?

A: Nei, dersom man ønsker å søke oppreisning må utvalget og nøkkelpersoner i økonomiavdelingen i Misjonssambandet kjenne til identiteten til søker og søkeres relasjon til Misjonssambandet/NLM. Dette blant annet for å kunne utbetale en evt. oppreisning til riktig person. Alle sensitive opplysninger vil bli behandlet konfidensielt og kun av utvalgets medlemmer.

Q: Kan søker kreve medlemmer av utvalget inhabil?

A: I utgangspunktet er alle utvalgets medlemmer habile, da forvaltningslovens regler om inhabilitet gjøres ikke gjeldende for private foreninger. Dersom du som søker av ulike grunner oppfatter noen av utvalgsmedlemmene som inhabile, eller ikke ønsker at de skal lese din søknad eller ha kjennskap til at du søker, må det opplyses med begrunnelse i søknaden.

Q: Hvem får tilgang til informasjon jeg deler i søknaden?

A: Det er kun representanter i utvalget som får tilgang til opplysningene som deles i søknadene. Søknadene blir oppbevart digitalt, sikret og innlåst for papirversjoner hos Mekler1. Vedtak som fattes av utvalget og tilbakemeldingsbrev til søker vil lagres i Misjonssambandets konfidensielle arkiv i Documaster. Søker har innsynsrett i dokumenter og tilgangslogg i egen mappe i det konfidensielle arkivet. I henhold til regnskapsloven oppbevares bilag til utbetaling i 10 år i regnskapskontorets arkiv (KNIF regnskap). Søkere som gir sitt samtykke til at søknadsdokumentene kan benyttes til forskning og til å ta vare på misjonærbarnfortellingene. Dersom søker vil gi samtykke til dette kan man gjøre det ved å svare det i søknadsskjemaet. Samtykket kan når som helst trekkes tilbake. Søker har innsynsrett i egne dokumenter og tilgangslogg i egen mappe i det konfidensielle arkivet hos Misjonssambandet.

Q: Kan man få avslag på søknaden sin?

A: Ja, dersom søker ikke oppfyller de kriteriene som gjelder for ordningen, kan utvalget fatte et avslag på søknaden. Dersom det foreligger ny informasjon, dokumentasjon eller søker opplever at utvalget har misforstått tidligere opplysninger, åpner ordningen for at det kan søkes på nytt og søker vil dermed få en ny behandling av sin søknad.

Q: Kan jeg få hjelp med å skrive søknaden?

A: Dersom du trenger hjelp med med din søknad, anbefaler vi at du tar kontakt med din behandler og/eller at du tar kontakt med Sendt bort, så setter de deg i kontakt med frivillige/likepersonshjelp i støttegruppa som kan bistå. Dersom du ønsker å få råd fra NLM, kan du kontakte Karen Elisabet W. Hector. Ved praktiske spørsmål relatert til søknaden, kan søker ta kontakt med utvalgets leder Ane Sofie Tømmerås via e-post, eller telefon 479 79 385.

Q: Jeg var ungdom da mine foreldre reiste ut og måtte bli igjen i Norge på grunn av skolegang. Kan jeg søke om oppreisning?

A: Dersom du gikk på grunnskolen (barne- og ungdomsskole) ved atskillelsen, og det ga deg belastninger, kan det være grunnlag for oppreisning. Dersom du var eldre, og gikk på videregående skole eller tilsvarende, kommer du ikke inn under ordningen.

Q: Hvor lang tid må man ha bodd på internat for å få oppreisning?

A: For å søke oppreisning må man kunne knytte sine belastninger/konsekvenser til internatordningen. Det betyr ikke at man MÅ selv ha bodd på internat.

Q: Hva betyr det at oppreisningen er subsidiær andre ordninger

A: Det betyr at dersom søker har fått utbetalt erstatning/oppreisning tidligere, kan dette gå til fratrekk for en eventuell oppreisning gjennom denne ordningen.

Q: Kan jeg søke om både oppreisning og erstatning

A: Ja, det kan man gjøre, men vedtak for oppreisning kan bli subsidiært en erstatning.

Q: Jeg har mottatt voldsoffererstatning, kan jeg allikevel søke om oppreisning?

A: Ja, det kan man gjøre. I et slikt tilfelle vil en eventuell oppreisning være subsidiær etter utbetalt beløp i voldsoffererstatningssaken.

Q: Jeg har mottatt økonomisk støtte til helsehjelp og/eller reise til oppvekstland. Vil dette gå til fratrekk for en eventuell oppreisning?

A: Nei. Støtte til helsehjelp og/eller reise til oppvekstland er ikke en del av denne ordningen.

Ta gjerne kontakt Misjonssambandet via Karen Elisabet W. Hector dersom du har noe du lurer på rundt økonomisk oppreisning eller erstatning. Merk henvendelsen med "Ordning for økonomisk oppreisning".