Identitetspuslespillet

Et av de mest gjennomgående temaene for krysskulturelle barn er å finne ut av sin identitet. Å bygge en trygg identitet på marginene kan være krevende.

«For at folk skal kjenne meg, må de forstå at jeg er mange forskjellige ting på en gang.»

Norsk ungdom, bodd 14 år i asiatiske land.

Mobilitet vil si bevegelse eller forflytting fra et sted til et annet, regelmessig forflytting fra et miljø til et annet og vekslingen mellom å tilhøre majoriteten og minoriteten.

Å være borte fra sitt eget hjemland over tid har eksistert siden tidenes begynnelse. Henrik Ibsen bodde 27 år utenfor Norge. Noen reiser for eventyrets skyld, andre med idealisme, ambisjon eller religiøs overbevisning som drivkraft. Noen tvinges til å flytte, andre reiser frivillig.

I mange familier tematiseres ikke flyttereaksjoner og erfaringer, verken før eller etter utreise. Familien kan derfor lett komme i utakt, barna strever og kan i ytterste konsekvens mangle noen å støtte seg på.

For krysskulturelle barn er forandring og manglende kontinuitet ofte regelen. Uforutsigbarheten blir forutsigbart, og de blir vant til tilpasninger og mobilitet.

Hvem er jeg?

Et av de mest gjennomgående temaene for krysskulturelle barn er å finne ut av sin identitet. En må forholde seg til spørsmål som: Hvor hører jeg til? Hva mener jeg? Hvem er jeg i forhold til andre? For krysskulturelle barn er det mange inntrykk og påvirkninger en må sortere i.

Mange unge skal behandle og fordøye en enorm mengde informasjon. Noen må forholde seg til livets dypeste alvor og største overfladiskhet på samme tid. Det kan være overveldende å forholde seg til, og utfordrende å vite hva en skal ta med seg inn i voksenlivet, og hva en skal ta avstand til.

Mange krysskulturelle barn strever med å finne sin identitet i alt de må forholde seg til. Mange mangler rollemodeller eller veiledere, og for mange er det knyttet mye frustrasjon til en søken etter «hvem er jeg». Verken foreldre, venner eller andre en forholder seg til som er født og oppvokst i Norge, har helt forståelsen av spørsmålene om å høre til.

Akseptere og legitimere

Å bygge en trygg identitet på marginene kan være krevende. For krysskulturelle barn handler prosessen om å forene sine verdener og forsone seg med å være sammensatt.

Anerkjennelse – å bli sett og hørt – er et nøkkelord for å kunne oppnå en konstruktiv marginalitet og trygg identitet. En viktig side ved anerkjennelse er ikke bare å bli akseptert, men også legitimering av kunnskap, ferdigheter og perspektiver.

For de som opplever ikke å få uttrykke sin stemme eller bruke sitt repertoar, kan oppleve tap, avisning og å bli utstøtt. Reaksjoner på ikke å bli anerkjent kan være tilbaketrekning, resignasjon, frustrasjon og aggresjon. For de som opplever avvisning, avviser gjerne andre.

Regulering og dysregulering

Følelsesutbrudd, isolering og utagering hos krysskulturelle barn og unge kan være et symptomuttrykk på spørsmål knyttet til tilhørighet og å skape identitet. Det samme kan eksperimentering med rus, kriminalitet og seksualisert atferd.

Iblant kan følelser som har blitt holdt inne over lengre tid komme ut av proporsjoner. Høylytt sinne og bitterhet kan komme mot foreldre, systemer og miljøer, mot Gud eller høyere makter.

Aggressive, regressive eller depressive reaksjoner kan trigges av ulike livshendelser. For andre kan det komme som lyn fra klar himmel. I andre tilfeller kan begivenheter i livet ha motsatt effekt, ved at en reguleres, følelser og brikker faller på plass.

Systemer: Gode eller begrensende rammer

Krysskulturelle barn vokser gjerne opp innenfor ett eller flere systemer. Barn og unge skal dermed finne ut av sin identitet i relasjon til slike systemer. For noen kan et slikt system være en trygghet og gi gode rammer, fellesskap og tilhørighet.

Systemidentitet kan også være identitetshemmende ved at den begrenser opplevelsen av frihet, bevegelighet, utforskning og kritisk utspørring av verdier og normer. Dette kan være forklarende for forsinkede, forstyrrede og forlengede identitetsprosesser.

Å finne sin identitet er å kunne fortelle historien om seg selv med en begynnelse, en midtdel og en slutt. Alle har sitt unike identitetspuslespill å legge. Brikkene kan være:

• Tilhørighetsbrikken
• Språkbrikken
• Verdibrikken
• Transnasjonalbrikken
• Tapsopplevelsesbrikken
• Forskjellighetsbrikken

Kilde: Lill Salole “Krysskulturelle barn og unge” 2013