Kvinne med sjal bærer barn på skulderen

Se, dette lille barnet

Jeg må være forsiktig med ordene mine. Men kanskje kan barna vi redder på sykehuset, en gang få høre julens budskap, og ta imot.

”Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram.”  ”Dere er verdens lys!...”  

Dette er versene som kommer til meg i det jeg kjører ned til sykehuset jeg jobber på. Morgensola lager et fint lys over hustakene og de fargerike minaretene som preger byen. Nattens mørke har måttet vike for lyset enda en gang.

Og det blir litt godt for meg: Lyset, i dobbelt forstand, er allerede kommet til byen − før meg! 

Jeg kjører inn gjennom portene på sykehuset. Vakten hilser meg med et smil; han begynner å kjenne bilen og meg nå. Kanskje ikke så rart, siden jeg er den eneste med lysere hudfarge som jobber her.

Bakfra går jeg riktignok mer i ett med kollegaene mine; flere lag sjal på hodet, langt skjørt og nøytral legefrakk sørger for det. 

  

Uendelig verdi 

Jeg vet aldri hva som møter meg på sykehuset. Arbeidsoppgavene som barnelege varierer fra dag til dag, men kapasitetsbygging står i fokus. Og da er det ikke nødvendigvis de mest avanserte forelesningene om det nyeste innen medisinen, som kan redde liv. Her kan vi gjøre stor forskjell bare ved å gjøre enkle ting riktig.  

Noen ganger er det likevel for sent. Ikke sjelden finner jeg et livløst barn inntullet i et klede. Barnet deler fortsatt seng med et annet lite barn, men døde i løpet av natten eller morgentimene. Andre dager er det bare å kaste seg rundt − hvor har vi lagt gjenopplivingsutstyret?

Innimellom må jeg også si at vi har gjort det vi kan. Vi har ikke utstyr eller kapasitet til å redde de dårligste pasientene; selv om de lett kunne vært reddet i Norge. Men vi prøver − og ved det har vi allerede gitt barna en verdi. Vi viser at vi bryr oss. Og det ser jeg betyr mye for mødrene og andre pårørende.  

Ofte blir jeg invitert med på sykepleiernes te-pause, og vi utveksler liv og erfaring. Jeg får prøve meg på det lokale språket, og sammen ler vi av alle feilene mine. Det føles godt å dele noe annet enn bare sykdom og død. 

  

La lyset bryte gjennom 

Ja, mange dager er fine, med gode møtepunkter og opplevelser. Likevel kan jeg innimellom lure på om det er nok. Gjør jeg nok? Er jeg nok? Hvordan kan jeg være et lys og peke på Livets lys midt i all denne nøden?

Jeg må jo være forsiktig med ordene mine. Og når døden kommer altfor fort for disse små pasientene, og jeg innimellom ser forferdelig ondskap i skader som noen av barna blir lagt inn på sykehuset med, så virker det så mørkt.  

Men det er jo nettopp til mørket Lyset kom, den gangen for lenge siden; i en liten krybbe, i en skitten stall. Og min bønn er at flere må få se dette lille barnet, med alt det han er. At de kan få møte ham.

Kanskje kan barna vi redder på sykehuset, en gang få høre julens budskap, og ta imot. Kanskje kan foreldrene deres og mine kollegaer få se at Lyset kom også for dem. Det er min bønn. Ja, må Lyset fortsette å bryte gjennom mørket! 

Velsignet jul!

  

Støtt arbeidet

TUSEN TAKK!

Din gave gir håp til folkegrupper som ikke har hørt julebudskapet.

Du kan også gi på kontonr. 8220.02.90131 eller på Vipps #11548

Merk innbetalingen med: JUL

Innbetalinger til gavekonto gir rett til skattefradrag hvis vi har ditt personnummer.

NB: Ikke skattefradrag på gaver gitt via Vipps.