Tradisjoner er viktig for japanere, men mange er skeptiske til religion.
I en hektisk hverdag har mange lite tid til å gå i kirken eller bygge relasjoner.
Kirken sliter med å nå de unge og rekruttere nye til tjeneste. Det er en utfordring.
Japan har en aldrende befolkning, og de kristne kirkene er intet unntak. Det er vanskelig å nå de unge med evangeliet, og mange i Japan kommer først til tro i godt voksen alder – først da har de tid til å gå jevnlig i kirken. Samtidig er troen som da vokser frem, ofte resultatet av mange små drypp og møter med kristne impulser gjennom et langt liv.
For kirkene, som ofte er små, fører den aldrende medlemsmassen også til utfordringer. Rekruttering blir vanskelig, og det har ført til prestemangel.
Heldigvis er det flere som velger å vie mye tid til kirken etter endt yrkesliv, og noen går også inn i tjeneste som prest. I filmen denne måneden møter vi Masato Takeuchi, som nylig har tatt steget inn i troen og nå studerer teologi.
Vil du laste ned filmen? Gå til nedlastingssiden.
Misjonssambandets samarbeidskirke i Japan, Vest-Japan evangelisk-lutherske kirke (VJELK) ble startet i 1962, tretten år etter at Misjonssambandet først startet arbeid i landet. Mye har skjedd siden da, og kirken er i dag et levende fellesskap med mange menigheter.
Men samtidig er de fleste menighetene små, og de siste årene har kirken slitt med å nå ut til nye. Gjennomsnittsalderen på kirkemedlemmene er høy – og det gjelder også prestene.
Selv om det har vært drevet misjon i Japan i mange tiår og det finnes en rekke aktive kirkesamfunn, regnes japanerne fremdeles blant verdens minst nådde folkeslag. Av en befolkning på over 125 millioner er bare mellom 1–2 % kristne, og under halvparten av dem igjen er evangeliske kristne.
Japans kultur og det japanske åndslivet er sterkt preget av synkretisme, med buddhisme og shintoisme som de to dominerende religiøse påvirkningene, både historisk og i dag.
Samtidig er Japan paradoksalt nok et av verdens mest sekulære land. Religiøse tradisjoner og tankegods er svært viktig både i samfunnet og for folks identitet, men undersøkelser har vist at mange like fullt oppgir at de ikke har noen religiøs tilknytning.
Det kan høres rart ut, i et land som flommer over av templer, og der shintoistiske og buddhistiske tradisjoner preger både hverdag og høytider for de aller fleste. Men mange japanere tenker ikke på dette som religion – det er en del av den japanske identiteten, og av den åndelige virkeligheten.
Religion er noe annet – noe fremmed, og i en kultur hvor det å passe inn og respektere tradisjoner stikker dypt, blir terskelen for å utforske en annen tro høy. Skepsisen blir ikke mindre av at Japan har opplevd både attentater og dødelig terror utført av religiøse sekter. Det har ført til at mange japanere har en frykt for det religiøse.
Det hektiske japanske samfunnet er også en misjonsutfordring. De fleste japanere arbeider svært mye og har lite fritid, og skoleelever har det travelt, med både lange dager, mye lekser og en rekke skolerelaterte aktiviteter. Dermed er det pensjonister og hjemmeværende mødre med små barn det er lettest å invitere med i kirken – og som en konsekvens har mange menigheter få aktiviteter og møtepunkter tilpasset ungdommer og unge voksne.
Kontaktskapende og relasjonsbyggende arbeid, ofte en-til-en eller i små grupper, er derfor svært viktig. Flere av Misjonssambandets misjonærer bruker mye tid på dette, gjennom for eksempel engelskklasser, bibelgrupper og sosiale initiativer som kafébesøk, film- eller spillekvelder og utflukter, samt studentarbeid i samarbeid med den japanske skolelagsbevegelsen.
Særlig engelskklasser er et populært tilbud som også tiltrekker seg ungdommer og yrkesaktive, fordi mange japanere er svært interessert i å lære og praktisere engelsk og lære mer om vestlig kultur.
Vi ser også at Misjonssambandets samarbeidskirke de siste årene har tatt inn over seg viktigheten av å nå nye generasjoner. Flere unge har meldt seg til tjeneste de siste årene, og kirken har ansatt en nasjonal ungdomsleder, Shinki Takahira, som sammen med noen utsendinger spesielt arbeider med ungdommer innen VJELK.
Misjon er et tålmodighetsarbeid, ikke minst i et land som Japan, hvor tradisjonene og konformitetspresset stikker svært dypt. Det kan kreve mye å velge en annen vei enn det samfunnet og familien forventer. Men samtidig vet vi at Gud er virksom, og vi ser at han arbeider i Japan. Det tar tid å bygge relasjoner med japanere, men vi tror og vet at arbeidet er både nødvendig og verdifullt. Gud leder og har oversikten, og vi må fortsette å fortelle om ham.
Sammen med vår samarbeidskirke ønsker vi å nå ut til stadig nye mennesker – og vi er særlig takknemlige for at kirken nå ser viktigheten av å satse mer strategisk på arbeid blant barn og unge. Mange japanere som kommer til tro, forteller at det første frøet ble sådd for mange år siden – noen sår og andre høster.
Vær med og be om vekkelse over Japan. Mange japanere lever travle liv preget av forventningspress, og i livets kriser søker de trøst i templer eller materialisme – eller gir etter for motløshet. Be om at de må finne veien til Jesus og den freden bare han kan gi!
Informasjonsavdelingen produserer jevnlig nye filmer fra de ulike regionene og feltene.
Denne måneden har vi valgt å fronte filmen ovenfor, men vi har også flere andre filmer fra Japan, med ulike innfallsvinkler og innhold.
Hvis du ønsker å se/benytte en annen film, finner du alle filmene HER.