Om trospraksis

Trospraksis er måter å utøve sin tro

Når vi ønsker å formidle troen til barn fokuserer vi ofte på verbal, kognitiv forkynnelse, det vi kommuniserer ved ord. Dette er naturlig, ikke minst fordi evangeliet i seg selv er formidlet gjennom ord. Paulus sier det selv i Rom 10:17: «Så kommer da troen ved forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.» Det er gjennom kjennskapen til Bibelen og det den forteller, at mennesker kan komme til tro på Jesus.

Samtidig vet vi at det å gjøre religiøse erfaringer og oppleve tilhørighet i et trosfellesskap, er viktig for utviklingen av en levende tro blant barn og unge.

En del barn ser den kristne troen praktisert fra de er helt små. De blir døpt, de blir oppdratt i samsvar med kristne verdier og ikke minst ser de hvordan foreldrene lever sin tro. De får inn vaner med kvelds- og bordbønn og andakt, de feirer kristne høytider, de deltar i barnekor og skuespill, de ser hvordan voksne kristne prioriterer tid, omsorg og penger.

Men vi vet at dette ikke er situasjonen for mange av barna som er innom lagene og leirene våre. Mange har ingen erfaring fra kristne sammenhenger, og har derfor ingen rollemodeller å forme troslivet sitt etter. De vet ikke hvordan det ser ut, hvordan det oppleves, å tro.

Rollemodeller

Når disse barna blir kjent med deg som er leder i barnelag eller på leir vil de bare gjennom det å kjenne deg få litt mer forståelse for troens praksis. De ser hvordan du er, og de legger kanskje bevisst merke til at du er annerledes enn andre voksne de kjenner. Barn fra kristne hjem som de blir kjent med kan også lære dem mye.

Barnas bakgrunn for å forstå ordene vi sier fra en talerstol og å sette dem inn i sine egne liv er svakere enn vi kanskje tror. Men når de får se hvordan ledere og jevngamle praktiserer troen sin, fylles ordene med mening. De får nye erfaringer og referanserammer for å forstå det som blir sagt.

Vokse i et fellesskap

Barnelaget og leirfellesskapet fungerer ideelt sett som et trosfellesskap hvor de med lite eller ingen erfaring med kristen tro, kan modellere troen og livet sitt etter mer erfarne kristne. Slik vokser man i tro sammen.  

Det er derfor viktig å legge til rette for at barna får erfare og praktisere en levende tro når dere møtes. Samtidig må det være rom for at de som er usikre på om de er kristne eller har liten erfaring fra kristne sammenhenger deltar på en mer perifer måte. Dersom noen ønsker å bare se og observere i starten, må det anerkjennes som en legitim måte å delta i fellesskapet på. Ingen bør for eksempel presses til å be. Etter hvert som de blir tryggere og vokser inn i fellesskapet, vil de kunne ta små eller store skritt mot en mer aktiv deltakelse. 

Troens praksiser

Troens praksiser er ikke noe nytt og moderne, men handler om de grunnleggende uttrykk for kristent liv som kristne har praktisert til alle tider. Her er noen eksempler:

Bønn

Troen får uttrykk i samtale med Gud. Mange barn og unge i dag har aldri sett eller hørt noen be. Du kan være et forbilde som de kan modellere sitt bønneliv etter.

Gjør bønn til en naturlig del av samlingene. Gjør det til en vane å be når dere møtes, hvis en kinkig situasjon oppstår underveis, ved andakten og før dere drar hver til sitt. Be for barna hvis de er syke og for familie og venner som barna har bekymring for. Be frie bønner, men ha også gjerne en fast bønn som dere ber når dere møtes og før dere går fra hverandre (f.eks velsignelsen). Be både høyt og inni dere, og legg til rette for at barna selv kan be høyt når de føler det er naturlig.

Barna bør også lære å bruke faste bønner som f.eks Fadervår, bordbønn, kveldsbønn, Disippelbønnen og lignende.

Bibellesing

Troen får uttrykk i at man søker å bli stadig bedre kjent med Gud og det Gud vil si oss gjennom Bibelen. Bibelen bør være naturlig og synlig til stede når tweensgruppa møtes. Hvis barna ser at du er glad i Bibelen og bruker Bibelen aktivt, vil det også bli naturlig for dem.

Prøv å legge til rette for at barna selv bruker Bibelen aktivt når dere er sammen; slår opp i Bibelen, leser, reflekterer over det som står, markerer viktige vers og lignende.

Du og andre erfarne kristne bør snakke åpent og naturlig om erfaringer med daglig bibellesning. La de bli kjent med hjelpemidler som bibelleseplaner og bibelappen YouVersion.

Ordet skole er en måte å arbeide med bibeltekster på. Det kan du lese mer om her:http://www.bibel.no/InspirasjonMeditasjon/Meditasjon/OrdetsSkole-bakgrunn

Lovsang

Helt fra Moses sin tid, har Guds folk sunget og spilt til Guds ære. I lovsangen får troen uttrykk i sang og musikk. Med lovsang mener vi ikke en bestemt musikkstil; de gode gamle barnesangene og sangene i sangboken er også en form for lovsang. Det er helt naturlig for oss å synge kristne sanger og høre på kristen musikk når vi møtes. Dette kan være særlig viktig for barn og unge, hvor musikk ofte er en viktig del av identiteten.

Mange ønsker også å gi Gud ære gjennom andre kreative uttrykksformer, som for eksempel dans, kunst, dikt eller lignende.

Nattverd

I tro får vi ta imot Jesus gjennom brød og vin. Når vi går til nattverd er vi sammen med Jesus og sammen med hverandre på en spesiell måte. Vi tar imot det blodet som Jesus gav til soning for våre synder, på en helt konkret og synlig måte. Vi får legge det gamle livet bak oss og tar imot det nye livet som Jesus gav oss da han stod opp i fra de døde. Dette er en hellig handling, som Jesus har sagt at vi skal gjøre.

Når et barn blir døpt, lover foreldre og faddere å lære barnet å gå til nattverd. Dette er et oppdrag vi bør hjelpe dem med. Enten ved å legge til rette for at tweensgruppa kan gå til nattverd på søndagsmøte i forsamlingen, eller legge til rette for at de kan gå til nattverd på leir eller egne tweensmøter.

Dåp

Dåpstallene i Norge går dramatisk nedover. Vi kan derfor ikke lenger ta for gitt at barna som kommer til oss er døpt. Dere skal selvsagt ikke døpe barn i tweensgruppa. Men snakk om dåpen, og at det betyr noe for deg at du ble Guds barn i dåpen. Tilby gjerne foreldre til barn som ikke er døpt å arrangere dåp i forsamlingen eller kirka.

Samtale med andre kristne

Troen kommer til uttrykk gjennom at vi ønsker å snakke om det vi tror på og undrer oss over med andre kristne. Samtalegrupper, bibelgrupper, cellegrupper og lignende, er gode arenaer for å bli vant til å snakke om troen med andre. Mange har fått erfare at der to eller tre er samlet i Jesu navn, er han midt i blant dem. I slike samtaler får troen næring og modnes. I tweensgruppa og på leir kan dere legge til rette for slike samtaler ved å dele barna inn i samtalegrupper i forbindelse med andakt eller bibeltimer.

Sjelesorg er en annen form for samtale med andre kristne, hvor den enkelte kan få veiledning fra en erfaren kristen. Gi også gjerne tweensa et innblikk i hva dette er for noe.

Gudstjeneste/møte

Troen får uttrykk i at vi samles som en menighet. Det er vel og bra å gå i tweensgruppa, men barna bør også bli kjent med forsamlingens hovedmøte/gudstjeneste på søndagene. Kanskje tweensgruppa kan få en spesiell oppgave på søndagsmøtet et par ganger i året?

Tjeneste

Troen kommer til uttrykk i at vi bidrar aktivt i forsamlingen. Tweensa bør så tidlig som mulig få små oppgaver som de har ansvar for. Det kan være alt fra å dekke bordet, til å lede en lek eller ha andakt. Det er viktig at tjenesteoppgavene er noe de selv har valgt og ønsker å gjøre, samt at de er tilpasset barnets forutsetninger.  

Kollekt

Troen kommer til uttrykk i et annet syn på egne ressurser. Barna bør så tidlig som mulig bli vant til at det er naturlig for kristne å dele av det vi har, både til forsamlingen, til misjon og til de som lider nød. Innfør gjerne kollekt både på leir og i tweensgruppa på bedehuset.

Diakoni

Troen kommer til uttrykk i handling i møte med andre mennesker. Det handler om å være en god venn for de som trenger det, både blant de vi kjenner og for mennesker vi enda ikke har møtt. Eller som Jesus sa: å være et lys for verden.