Fra lys til mørke

– Vi vil gjerne utfordre Utsyns lesere til å være med å be for det som skjer på leir, Sommertreff og UL.

Da har tiden kommet da livstrøtte pessimister igjen føler et irriterende sterkt behov for å påpeke at sola har snudd. «Nå går det mot mørkere tider,» lirer de av seg, før vi andre har rukket å slukke St. Hans-bålet. Som livsglad optimist ville jeg heller ha benyttet anledningen til en entusiastisk påminnelse om hvor viktig det er å glede seg over grillmat og lyse sommerkvelder.

Lite optimisme

Men noen overgår selv St.Hans-kveldens partypoopere (festbremser red. anm.). Vi snakker generasjon Z. Allerede før de første av de rakk å bli voksne, hadde generasjonens navn blitt et symbol på psykisk kollaps, på hvor galt det kunne gå med et samfunn som overlot hele ansvaret for å gi livet ramme, mål og mening – til tenåringene selv og SoMe-feeden deres. 

«Dessverre» har ikke klimakrise, kronekrise, rentekrise, strømkrise, pandemi eller en ny krig i Europa gjort de lysere til sinns. Ferske tall fra svenske Ungdomsbarometern viser at bare en liten minoritet på 19 prosent nå ser optimistisk på framtida (25 prosent færre enn for fem år siden). Den største gruppen i undersøkelsen sier at framtida ser «mørk ut». Pessimistene ser ut til ha vunnet.

Du kan bidra

Når Jesus taler om denne verden, tegner han et bilde som ligner på ungdommenes. Han snakker om en verden som er i forråtnelse - som trenger salt, og en verden som er i mørke – som trenger lys. 

Men forbausende nok er det dit han kaller oss. Til denne verdens mørke. Han sier: «Dere er verdens lys!» Vi, altså! Til en verden med fattigdom og krig. Til mennesker som trenger trøst. Og til unge som verken ser lys eller håp. De bryr Gud seg om. Dit er vi sendt.

Når du leser dette, har denne ungdomsgenerasjonen inntatt leirer og festivaler. Vi vil gjerne utfordre Utsyns lesere til å være med å be for det som skjer på leir, Sommertreff og UL. Og kanskje også spørre deg om det kan være noe du kan bidra med i møte med de som lengter etter håp, der du bor.

Lysskinn

Bibelhistorien startet ikke med at Gud skapte lyset. Den startet med en øde og tom jord, der mørke lå over dypet. Men også der var Gud. Guds ånd svevde over vannet. Gud er ikke redd for mørket. Når han kaller oss til mørket, er forutsetningen at han er der. Uten hans lys i våre liv kan vi ingenting gjøre. Pessimistene har rett: Det er mørkere tider.

Men også optimistene har noe å lære oss: Om du vil motvirke mørket, så må du omfavne lyset – leve nær kildene som får ditt lys til å skinne – og la det også få skinne der det er mørkt – for når det sanne lyset skinner, da viker mørket.