Etter misjonærbarn-beklagelsen tidligere i uken, har flere berørte tatt kontakt med Misjonssambandets ledelse med både takknemlighet og et ønske om kontakt.
Tirsdag denne uken beklaget Misjonssambandet på nytt til organisasjonens misjonærbarn. Beklagelsen kommer etter flere år med venting for flere misjonærbarn som har etterlyst tiltak fra Misjonssambandet.
Noen reaksjoner i Dagen og Vårt land har pekt på at en beklagelse er verdt lite uten handling. Generalsekretær i Misjonssambandet Gunnar Bråthen forteller til Utsyn at det har kommet reaksjoner også direkte til ledelsen.
– Vi har fått noen mailer fra misjonærbarn og foreldre som har vært glad for uttalelsen. Noen har sagt at de kunne tenke seg kontakt fremover.
Bråthen erkjenner at det er et krevende saksfelt. Til avisen Dagen fortalte han at han var glad for at mange henvender seg til organisasjonen fremfor media.
Bråthen vil ikke kalle beklagelsen kritikk av tidligere ledeles håndtering av saken.
– Men vi fortsetter arbeidet med det som har vært et sårt og vanskelig sakskompleks. Vi ser det ikke som sluttført, men som noe vi må fortsette å arbeide med.
Han vil heller ikke konkretisere hvor mange de har vært eller er i kontakt med på nåværende tidspunkt.
– Hvordan oppleves det å komme med en slik uttalelse etter en snau måned i ny jobb?
– Uttalelsen kommer ikke fordi jeg har jobbet intenst med dette i en måned, men som et resultat av et arbeid Misjonssambandet har gjort i over et år. Tiden for å komme med uttalelsen var nå.
I første omgang vil arbeidet fremover bestå i å opprette kontakt og å invitere til en samling på Modum bad.
– Vi har planlagt et samarbeid med Modum om en samling. Vi har også noen tanker om videre oppfølging, og har etablert en ressursside. Tanken er at den skal være dynamisk og oppdateres etter hvert som ting kommer på plass.
Akkurat hva oppfølgingen vil bestå i utover det, vil han ikke uttale noe om på nåværende tidspunkt.
– Det vi skal gjøre må vi bli enige om med de det gjelder. Vi skal ikke ha en ferdig pakke, men må se hva den enkelte trenger for at det skal være til hjelp, sier generalsekretæen.
– Hvordan vurderer dere muligheten for økonomisk erstatning til dem som ønsker det?
– Erstatning er ikke noe jeg kan utelukke eller konkretisere – det er ikke et tema foreløpig. Men jeg vil ikke si at det er uaktuelt.
Til avisen Dagen uttalte Bråthen at grunnen til at en rettssak fra 2013 var nevnt i beklagelsen handlet om at den var et ekstra sårt punkt og noe som mange opplever som vanskelig. Her poengterte han også at rettssaken var både uønsket og har ført til stor belastning. Avisen spurte ham også om hva som menes med moralsk ansvar, et uttrykk som brukes i beklagelsen.
– Vi vil komme tilbake til dette etter sommeren og innholdsbestemme mer, men det handler om å beklage og ta ansvar utover det juridiske. Vi opererer innenfor kristen etikk og har lyst til å ha gode bånd og ta ansvar for dem som har brukt store deler av sitt liv i vår organisasjon. Det er det ikke bare misjonærene som har gjort, men også misjonærbarna, uttalte han til Dagen.