Helt avhengige av frivillige

– Vi bør alle spørre hvordan vi kan bruke tiden vår best mulig – og til Guds ære.

I Utsyn fortalte vi nylig at omtrent 10 000 barn og unge deltok på leir i Misjonssambandets regi i 2022. Det er gledelige tall. Samtidig leser vi at flere leirer kunne vært arrangert hvis det ikke var mangel på ledere. «Vi ser nok en nedgang i frivilligheten etter koronapandemien», er budskapet fra Synnøve Helland, arrangementsansvarlig i Misjonssambandet sørvest.

Det er slett ikke bare Misjonssambandets leirvirksomhet som sliter med å rekruttere frivillige etter pandemien. «Frivillige organisasjoner sliter etter pandemien» slo Aftenposten fast for et drøyt år siden på bakgrunn av en grundig forskningsrapport.

Avhengig av frivillighet

Misjonssambandet er bygd på frivillighet. Mange tusen bruker mye tid på ulike styreverv, i forsamlinger og foreninger, på leirsteder og i gjenbruksbutikker uten å få en krone i lønn.

Enhver bedrift eller organisasjon kan forvente – ja, egentlig forlange – at ansatte stiller opp på et bedehus eller på en leir. Men det er ikke bærekraftig å løse ledermangelen med å ansette flere. Tvert imot styrer Misjonssambandet mot et stort underskudd i 2023. Også derfor er vi helt avhengig av mennesker som vil bruke fritiden sin på arbeidet.

«Vi voksne, inkludert meg selv, må spørre oss om dette er viktig nok for oss. Det handler om at barn og unge skal få muligheten til å høre evangeliet slik vi har fått. Er vi villig til å ofre litt for det?» Slik formulerer Hans Kristian Skaar, leder av Misjonssambandet ung, i dette nummeret av Utsyn.

Spørsmålet er relevant. Mange av oss opplever at fritiden vår er dyrebar. Å bruke kveld etter kveld – eller noen helger – på bedehus og leirsteder kan oppleves som et reelt offer. Det finnes så mye annet bra som vi kan bruke tiden på; hytta, sofaen eller treningssenteret, storbyferien, barnebarna. Derfor bør vi alle spørre hvordan vi kan bruke tiden vår best mulig – og til Guds ære.

Hans storverk

«Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uvise» skriver Paulus i Romerbrevet 1,14 for å forklare hvorfor han har valgt å bruke livet sitt på å forkynne evangeliet – selv om det virkelig er et offer. Dypest sett skyldes kristen tjeneste en overbevisning om at andre mennesker trenger evangeliet. Vi er alle kalt til, på ulike måter, å «forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys» (1 Pet 2,9).

Men det betyr ikke at et frivillig kristent engasjement bare oppleves som et offer. Tvert imot viser hovedsaken i dette nummeret av Utsyn – og mange andre fortellinger – at det oppleves dypt meningsfullt å bidra som frivillig. Det kan til og med endre menneskers evighet.