Kall i krisetid

LEDER: Vi må skille tydelig mellom det faktum at Gud kan bruke en krise for å kalle mennesker til omvendelse og å forkynne at Gud har sendt en epidemi på grunn av spesifikke synder.

Koronakrisen har fylt både mediene – og hverdagen vår – de siste månedene. Og mange spør: Hvordan skal vi koble sammen det kristne budskapet til denne krisen?

Noen ganger blir dessverre resultatet en lettvint forkynnelse om at Gud gir en særlig beskyttelse. Da bør vi merke oss Jesu ord i Matteus 5,45 om Gud: «For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige».

En kristen bonde vil normalt rammes av tørke på nøyaktig samme måte som alle andre. Det samme gjelder ulykker, bakterier og hjerteproblemer. Selv om Gud kan gjøre mirakler – og vi kan gå til ham med all vår bekymring – er ikke kristne garantert et lettere liv.

Guds straff

Andre har møtt koronakrisen med en helt annen teologi. I Dagen 15. april skriver Per Haakonsen at koronaepidemien må forstås som en Guds straff. Han viser til at hele «Israels historie er jo et vitnesbyrd om at folkets ulydighet fører straffen med seg», og han slår så fast at det først var «da folket bekjente sine synder at Guds straffedom vek».

Utfordringen med Per Haakonsens tankegang er ikke at han mener at Gud kan bruke en epidemi for å kalle mennesker til omvendelse. Kristne har ofte håpet – og iblant også kunnet konstatere – at krisetid er vekkelsestid. Jeg synes apologeten C.S. Lewis sier det tankevekkende i boken The Problem of Pain fra 1940: «Gud hvisker til oss i våre fornøyelser, taler i vår samvittighet og roper i vår smerte. Smerten er Guds megafon».

«Få ting er mer grunnleggende i kristen teologi enn skillet mellom Den gamle pakt og Den nye pakt.»

Gud og folkeslagene

Derimot må vi skille tydelig mellom det faktum at Gud kan bruke en krise for å kalle mennesker til omvendelse og å forkynne at Gud har sendt en epidemi på grunn av spesifikke synder. Det siste er Per Haakonsen budskap og er svært spekulativt. Dessuten gir noe av det han skriver lite mening. For hvorfor er det et poeng av at nordmenns «synder de siste 70 år er langt som et ondt år» når vi står overfor en global pandemi som rammer andre land enn Norge mye hardere?

Få ting er mer grunnleggende i kristen teologi enn skillet mellom Den gamle pakt og Den nye pakt. Dette skillet er borte hos Haakonsen. Men ingenting i NT tilsier at Gud vil behandle dagens folkeslag slik han i GT forholder seg til Israelsfolket.

I tillegg advarer Jesus imot å forklare ulykker med konkrete synder. Retorisk spør han om «de atten som ble drept da Siloa-tårnet styrtet sammen over dem (…) var mer skyldige enn alle de andre som bor i Jerusalem?» og svarer: «Slett ikke!» (Lukas 13,4–5). Slik minner Jesus oss om viktigheten av at vi ikke prøver å se sammenhenger som Bibelen er taus om.