Sier NLM farvel til Tanzania?

Den lutherske kirken i Tanzania er blant verdens største lutherske kirker. Betyr det at kirken klarer seg godt uten misjonærer?

I nesten 70 år har NLM hatt misjonærer i Tanzania. Den lutherske kirken i landet er delt opp i 24 ulike bispedømmer, har stor vekst og har millioner av medlemmer. NLM har hatt misjonærer flere steder i Tanzania – som Arusha, i Mbulu (hvor blant annet Haydom sykehus ligger) og i Mara.

Misjonærene Margunn og Geir Tore Salmelid har de siste årene har vært lærere ved Kiabakari bibelskole i Mara, og de mener det er viktig å være klar over de store forskjeller innad i kirken. – Kirken har mange sterke bispedømmer, men det er ikke tradisjon for at disse hjelper de svake som Mara, sier Geir Tore. Han mener Mara bispedømme vil ha store problemer med å drifte bibelskolen Kiabakari uten hjelp utenfra.

– Jeg har hørt folk si at den dagen det ikke er misjonærer som lærere på bibelskolen, så vil nedleggelse bli resultatet. Bispedømmet ser nok verdien av skolen, men de har mange utfordringer og sliter med økonomien.

Kirken tar ansvar

Kristoffer Krohn Sævre var stedlig representant for NLM i  Øst-Afrika fra 2015 til i sommer, og har hatt regelmessig dialog med representanter for kirken i Tanzania. – I samtaler med den sentrale kirkeledelsen, har jeg opplevd stor forståelse for NLMs prioriteringer. Dette er en kirke som ønsker å være offensiv og ta ansvaret for å vokse videre i Tanzania, sier Sævre.

Han forteller at Mara bispedømme har færre ressurser enn for eksempel Mbulu bispedømme, og selv om kirkens ledelse også i dette bispedømmet har forståelse for NLMs prioriteringer, ville de aller helst ønsket mer tilstedeværelse fra NLM videre. I Mbulu er imidlertid situasjonen en annen.

– Mbulu bispedømme er, slik jeg opplever det, både proaktivt og sterkt, og de klarer misjonsoppdraget på en god måte uten støtte fra NLM. Samtidig ønsker biskopen en sterkere relasjon til NLM i tiden fremover. Han har jobbet med en samarbeidsavtale som vil understreke det sterke søskenforholdet mellom kirken i Mbulu og NLM, sier Sævre som forteller om en biskop som er frustrert over at unge prester i menighetene ikke aner hvem NLM er, og som mener at et styrket partnerskap derfor bør å prioriteres både i NLM og i Mbulu.

Fortsetter for danskene

Selv om NLM ikke lenger vil ha langtidsmisjonærer i Tanzania, reiser ikke Margunn og Geir Tore Salmelid til Norge. Isteden har de inngått en avtale med NLMs søsterorganisasjon – Dansk Luthersk Mission – om å fortsette ved Kiabakari.

– Vi ble spurt om å ta et år til fordi de danske misjonærene som vi har vært sammen med skal ha et halvår i Danmark, sier Margunn.

– Er det ingen tanzanianere som kunne tatt din stilling?

– Bildet er komplisert. Vi har en tanzanianer som har overtatt min stilling, men da en av de andre lærerne i fjor ble rektor, klarte bispedømmet ikke å rekruttere en ny tanzaniansk lærer. Generelt er det vanskelig å finne teologer innad i bispedømmet som er egnet. I tillegg er det vanskelig å få lærere fra andre bispedømmer fordi lønningene er mye lavere i Mara enn mange andre steder i Tanzania.

Utsatt utfasing

NLM har lenge planlagt å trekke ut langtidsmisjonærer fra Tanzania.

– Temaet har vært diskutert mange ganger på misjonærkonferansen. For få år siden var planen å fase ut arbeidet i 2018, men i 2017 ble det utsatt ett år fordi vi manglet en god plan for utfasingen.

De siste årene har det vært ført en rekke samtaler mellom NLM og bispedømmet i Mara om nedtrapping av antallet misjonærer. Geir Tore Salmelid understreker at han arbeider for å gjøre seg selv overflødig og ønsker å bidra til at kirken blir enda mer selvstendig.

«Det blir feil når kirken skal tilpasse seg til vår utfasing.» Geir Tore Salmelid

– Men i praksis har ikke kirken klart å tilpasse seg vår utfasing. Vi mener det er mye som tyder på at kirken hadde trengt vår tilstedeværelse noe lenger. Det blir feil når kirken skal tilpasse seg til vår utfasing. Egentlig burde NLM tilpasset seg kirka i Mara sin realitet, sier Geir Tore. Ekteparet Salmelid mener misjonen ikke har gjort en grundig nok realitetsvurdering, men innser at de kanskje selv er inhabile siden de står midt i arbeidet.

– Hvilke objektive vurderinger har blitt gjort? Hvilke kriterier ligger til grunn for å fase ut? Vi føler at stemmene til flere av misjonærene som har vært i Mara ikke har blitt tatt på alvor, sier Geir Tore.

– Krever omstilling

– Er du trygg på at NLM ikke trekker seg ut for tidlig, Hans Arne Sanna?

– Det er i hvert fall slik avgjørelsen har kommet på bakgrunn av en lang prosess og mange samtaler med kirken i Tanzania. Så vil dette utvilsomt kreve omstilling for kirken, og det kan være krevende. Derfor er det vanskelig å forutse hva som skjer når kirken får mer ansvar, sier Sanna som mener at det finnes eksempler på at en slik prosess kan skape nye initiativ og ny vekst.

I sommer var prost John Maguge fra Mara bispedømme på et privat besøk til en av våre tidligere misjonærer. Han ga uttrykk for at han satte pris på at de ansatte i kirken i større grad lytter til hans tanker nå enn da det var misjonærer på stedet.

– De var mer avhengige av å stå sammen, og de var i ferd med å finne sin bærekraft uten misjonærer til stede. Det er et viktig aspekt også, legger Sanna til.

Vennskapsfase

Hans Arne Sanna – som nå er leder for NLM Utland – er lite glad i at begreper som «utfasing» eller «tilbaketrekking» blir brukt om forholdet mellom NLM og Tanzania.

– Slike begreper gir et signal om at vi forsvinner helt. Men vi ønsker å være partnere og ha et vennskapsforhold, sier Sanna. – I den fasen vi nå går inn i, som vi gjerne vil kalle vennskapsfasen, vil det fortsatt være noe økonomisk støtte fra NLM, vi vil ha korttidspersonell inne som for eksempel har undervisning på Kiabakari, og vi ønsker fortsatt å ha en relasjon til kirken og være tilgjengelige for samtaler og diskusjoner.

Sanna påpeker at NLM vil følge opp relasjonen til Mara ut fra Nairobi hvor NLMs regionkontor ligger. – Dette vil den stedlige representanten gjør. Etter at vi gikk over i en vennskapsfase i Pokot har vi for eksempel hatt korttidsmisjonærer i dette området ved ulike anledninger. Dette er viktig og verdifullt for oss, sier Sanna som tror NLM kan bli enda bedre på å ivareta en sterk vennskapsfase.

Et perfekt tidspunkt

Når er så tiden inne for at en misjonsorganisasjon kan trekke ut sine langtidsmisjonærer og la arbeidet gå over i en vennskapsfase? Missiologer snakker ofte om ulike «selv-prinsipper», som at en kirke er selvstyrende, selvutbredende og selvunderholdende. – Men vi må innse at det kan være vanskelig å finne det perfekte tidspunktet for overgang til en vennskapsfase. En kirke vil jo alltid ha svakheter og utfordringer, sier Sanna.

Når Sanna vurderer situasjonen i Mara legger han også noe vekt på at evangeliet er tilstede i område, både gjennom den lutherske kirken og andre evangeliske kirker som den anglikanske kirken.

– I tillegg hører det med til historien at vår søsterorganisasjon i Danmark, Dansk Luthersk Mission, fortsatt har i sin strategi å ha personell inne i Mara.

Utfasingen av NLMs misjonsarbeid i Pokot har opptatt Erling Lundeby i mange år. Han var selv misjonær i denne delen av Kenya og forteller at det rundt 2002 ble lagt en strategi som innebar at de siste misjonærene fra NLM skulle forlate Pokot ti år senere. Og slik ble det.

Men ifølge Lundeby skjedde det mye i perioden mellom 2002 og 2012 som burde fått NLM til å justere betydelig sine planer. Han viser til omfattende nasjonal uro, økonomisk utroskap, og manglende opplæring. – Jeg mener det var uheldig at vi trakk ut alt personell. Vi tok rett og slett ikke tilstrekkelig hensyn til dem vi forlot. Pokot hadde ingen teologiske og administrative ledere av format, og i en fortvilet økonomisk situasjon ble mange motløse da NLM forlot området.

«Vi tok rett og slett ikke tilstrekkelig hensyn til dem vi forlot.» Erling Lundeby

Trenger å holde kontakten

Lundeby kjenner ikke situasjonen i Mara i Tanzania godt nok til å kommentere NLMs valg om ikke lenger å ha langtidsmisjonærer i området. Men på prinsipielt grunnlag understreker han at utfasing ikke må bety frakobling.

– Jeg tror det ofte vil være bra om NLM ikke trekker ut alt personell, men for eksempel lar en enhet fortsette for å holde kontakten og bidra i arbeidet etter avtale. Jeg tror ikke intensjonen da vi trakk oss ut av Taiwan eller av Pokot var å frakoble oss arbeidet, men jeg tror det lett blir konsekvensen, sier Lundeby.

I sin avskjedsforelesning på Fjellhaug i mai, drøftet Lundeby en rekke forhold knyttet til misjonsstrategi. Ønsket hans var å bidra med momenter til den pågående strategiprosessen i NLM. Blant annet trakk han frem hvor ofte Bibelen presenterer den kristne menigheten som en familie. Det får også betydning for hva utfasing betyr.

– Hvis vi tenker at menighetene våre er vår nye familie, så er det ikke mulig å velge bort besøk og utstrakt kontakt med disse. Det blir en nødvendighet.

LES OGSÅ: Soma Biblia - To be continued