Hvem er egentlig "unådd"?

I 45 år har begrepet «unådde folkeslag» bidratt til å skjerpe evangeliske kirkers misjonsengasjement inn mot dem som aldri har hørt evangeliet. Ifølge Christianity Today er det nå behov for å redefinere begrepet. 

Upresise begreper 

Andreas Nordli, leder for Ungdom i Oppdrag Norge, forteller at dette er et tema som opptar ham daglig. – Vi bruker to ulike definisjoner av «unådde folkeslag», og begge er like upresise, innrømmer han.

Den ene definisjonen kategoriserer «unådde» som folkeslag der det er mindre enn to prosent aktive kristne. Nordli mener den har åpenbare svakheter. – Det er vanskelig å definere hva som er en aktiv kristen. Definisjonen har vokst fram i evangelikal sammenheng, og tar ikke hensyn til levende kristne i den katolske og den ortodokse kirke. Blant annet blir Polen kategorisert som unådd, selv om landet har mest kirkesøkning i Europa.

I den andre definisjonen er folkeslag «unådde» dersom det ikke finnes en stedegen kirke, i eller utenfor landegrensene, som oppleves som nasjonal, som ledes av nasjonale, og er økonomisk uavhengig av andre. Den er i stand til å vokse uten hjelp av misjonærer. 

– Personlig liker jeg denne definisjonen best, sier Nordli. – Men den er også upresis. I realiteten inkluderer den alle verdens kirker, fordi alle er avhengige av impulser utenfra. 

Pedagogisk effekt 

En generell svakhet ved begge definisjonene er at den ikke tar høyde for gradsforskjeller blant de folkeslagene som karakteriseres som unådd. – I UIO prøver vi å unngå å bruke ordet «unådd», og snakker heller om «de minst nådde» og «de mindre nådde». Vi prøver også å innføre det engelske begrepet «unengaged people groups», men det er vanskelig å oversette. Selv bruker jeg begrepet «uberørte folkeslag», sier Nordli. 

«Uberørte folkeslag» betyr ingen misjonærer, ingen kirke, ingen kristne, ingen bibel. Det er vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor mange folkeslag som tilhører denne kategorien. Andreas Nordli regner 1500 folkeslag som uberørte, men tar høyde for at tallet stadig forandrer seg. 

– Hvorfor brukes de ulike definisjonene når de har så tydelige svakheter?

– Konklusjonen min er at vi bruker begrepene «uberørte», «minst nådde» og «unådde» fordi det er med på å sette fokus på dem som ikke har tilgang til evangeliet. Det er en forenklet måte å beskrive en kompleks virkelighet på, svarer han. 

Prioriterer de minst nådde 

Øyvind Åsland, generalsekretær i NLM, er enig med Nordli i at begrepene er viktige selv om de er upresise. – Det er så viktig at kristne kirker og misjonsorganisasjoner bruker ressursene sine på å nå mennesker som aldri før har hatt sjansen til å høre evangeliet. Det er en hovedsak i NLM, forklarer han. Selv foretrekker han begrepene «de minst nådde» og «no choice people». Det siste tilsvarer Nordlis begrep om «uberørte folkeslag». 

NLM har som mål at 60 prosent av ressursene som brukes på internasjonalt arbeid skal gå til de minst nådde innen 2020. Av Verdenskirkens totale ressurser er det kun tre prosent som brukes blant de minst nådde folkegruppene. – Jeg tenker det er for dårlig, sier Åsland. 

– Vi har et brennende ønske, og et bibelsk mandat ut ifra misjonsbefalingen, om å forkynne evangeliet om Jesus til alle folkeslag. Det er en kjensgjerning at mennesker lever i folkegrupper der lite ligger til rette for å få høre evangeliet. Begrepene gir oss et verktøy for å nå ut til disse folkegruppene. 

Strategisk å være «unådd»? 

Ifølge artikkelen om temaet i Christianity Today hevder Robby Butler, daglig leder for Missions Network, at misjonsarbeid blant unådde folkeslag har oppnådd en så betydelig status, med påfølgende forbønn og økonomisk støtte, at ingen mottakere ønsker at folkeslaget sitt skal klassifiseres som nådd. 

– Har NLM vært borti denne problemstillingen?

– Nei, jeg har aldri vært borti at noen protesterer mot å bli klassifisert som nådd. Det kan jo være en følge av at en opererer med disse begrepene, men jeg synes det høres rart ut, svarer han.

Han trekker fram at NLM har måttet ta noen smertefulle valg og prioriteringer for å bruke mer ressurser på de minst nådde. Det kan være vondt for tidligere utsendinger som har hjertet sitt i et bestemt land. 

– Der det er blitt etablert en livskraftig kirke, kan vi glede oss over at Guds rike har gått fram. Vi skal fortsette å utvikle relasjonen med den kirken, selv om vi reduserer vår ressursbruk, sier Åsland. – Men det er ikke smertefritt. Vi må tåle å diskutere dette.