Abortlovens problem

LEDER: Rett etter at Norge i 1978 fikk vi en lov om selvbestemt abort uttalte biskopene at kirken «gang på gang har kommet med uttalelser mot den praksis som en slik lov åpner for, uten å bli hørt».

Hyrdebrevet slo fast at det ufødte liv har «krav på ukrenkelighet».

Nå har dagens biskoper i Den norske kirke kommet med en ny felles uttalelse om abort. Det svært skuffende at denne ikke holder noen kritikk av dagens abortlov. Isteden uttaler biskopene at deres fokus ikke er «å reise spørsmål om lovens berettigelse». De skriver også at et «samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang». Det må vel forstås slik at biskopene mener abortloven fra 1978 forbedret det norske samfunnet.

I 41 år har store deler av Den norske kirke, det frikirkelige Norge og de kristne organisasjonene stått sammen om å mene at loven om selvbestemt abort i realiteten fratar alle fostre retten til liv. Dette er nå forandret.

Ulike syn.I debatten som har foregått etter at biskopene kom med sin uttalelse har to av biskopene, Kari Veiteberg i Oslo og Herborg Finnset i Nidaros, utvetydig fastslått at de støtter opp om dagens abortlov. Halvor Nordhaug i Bjørgvin tenker noe annerledes. I flere avisinnlegg har han vist til den tyske abortloven. Han mener at «fosterets krav på vern» blir markert i denne loven fordi abortsøkende kvinner må ha en «rådgivende samtale med lege».

Likevel kommer vi ikke forbi at prinsippet om selvbestemt abort også gjelder i Tyskland. Ethvert foster under 12 uker kan tas livet av utelukkende fordi den gravide kvinnen ønsker dette. Kan en biskop, som skal forsvare alle menneskers verdi, støtte en slik lov?

Omsorg og omtanke. Abortspørsmålet berører alltid to menneskeliv; kvinnen som er gravid og barnet som hun bærer. En uønsket graviditet kan oppleves som en svært stor belastning. Selv om kristne særlig skal tale den svakestes sak – og aller svakest er faktisk det ufødte liv – er vi også forpliktet til å vise omsorg og omtanke for kvinner som av ulike grunner ikke ønsket å få et barn.

Biskopene hevder i sin uttalelse at kirken «i liten grad har tatt inn over seg den situasjonen som mange gravide kvinner har stått i». Det har sikkert skjedd at kristne har behandlet ugifte, gravide kvinner på en dårlig måte. Men kanskje foretar likevel biskopene en uheldig svartmaling. I biskopenes hyrdebrev fra 1978 ble det understreket at kirken vil «øke sine anstrengelser for at hver enkelt mor kan bære sitt barn frem. Den vil oppfordre alle som deler dens syn til i holdning og handling å vise sann kristen omsorg».