Misjonsveteran med skrivekløe

Som 16-åring kjente Tobias på et så sterkt misjonskall at han søkte på Misjonsskolen på Fjellhaug selv om aldersgrensen var 18 år. Etter mer enn 30 år som misjonær er han i dag engasjert sterkt i NLMs arbeid.

Navn: Tobias Salmelid

Alder: 81 år

Familie: Giftet seg med Bjørg etter at kona Gunvor døde. 5 sønner, 16 barnebarn og 3 oldebarn.

Bakgrunn: Har vært misjonær i Etiopia i mange år. Han har også hatt mange oppgaver i Norge. Han har blant annet vært områdesekretær i Flekkefjord felleslag i tre år og kretssekretær på Helgeland i tre år. I tillegg har han reist som forkynner.

I en alder av 81 år er han fortsatt aktiv i det kristne arbeidet i og rundt Flekkefjord. Han er med på å arrangere møter ved det lokale bedehuset, taler og leder, er formann ved misjonslaget der, leder mannsforeningen og har jevnlig faste andakter på sykeheimene i byen.

Utsyn har besøkt Salmelid hjemme i Flekkefjord.

− Jeg hadde ikke noe annet valg

Misjonen fanget tidlig interessen hos Tobias Salmelid, og bare 16 år gammel søkte han seg til Misjonsskolen på Fjellhaug.

− Jeg hadde ikke noe annet valg, og var aldri i tvil om at dette var det jeg skulle gjøre. Jeg måtte bare gå denne veien, forteller den nå 81 år gamle mannen fra Flekkefjord.

Man måtte egentlig ha fylt 18 år for å få lov til å søke om opptak ved skolen. Hans mor kontaktet likevel daværende rektor Øivind Andersen og fortalte ham om sønnens misjonskall. Andersen oppfordret gutten til å sende inn en søknad, til tross for alderskravet.

− Gud har sikkert noe med dette å gjøre, mente han.

Slik ble det til at Tobias ble tatt opp som elev på Fjellhaug misjonsskole i 1953. Der traff han og Gunvor som skulle bli hans ledsager i livet de neste 50 år. Da de seks årene med skolegang, noe militærtjeneste og et år som lærer ved Hurdal Verk var unnagjort ble familien Salmelid, med deres eldste sønn, sendt til Etiopia i 1961.

Møtet med misjonsmarken

Første stoppested etter endt språkskole i England, ble ved lærerskolen i Yirgalem.

− Vi hadde startet opp så mye arbeid blant barn og unge at det oppstod et behov for noen som kunne undervise dem. Her kunne de som ønsket det komme å få undervisning og kursing i ett år, forteller han.

I slutten av første periode ble Salmelid forflyttet til Misjonssambandets stasjon i Dilla.

− Her tilbød vi helsehjelp, bibelundervisning og annet tradisjonelt menighetsarbeid, sier han som også har vært utstasjonert i Hagere Maryam, Agre Selam, Tabor Seminary Awasa, og Arba Minch.

Mange perioder

I første femårs periode økte familien med tre sønner. I neste femårs periode som var sammenhengende i Hagere Maryam, ble yngste og femte sønn født. Til sammen var familien utsendte i Etiopia i perioden 1961-1993 med unntak av noen hjemmeopphold.

Den lange perioden har gitt misjonsveteranen mange minner, men spesielt noe stikker seg ut når han blir bedt om å se tilbake på arbeidet han var en del av i så mange år.

− Å få undervise dem som senere har gått ut og undervist andre har blitt det største for meg iløpet av tiden vi var i Etiopia. Mekane Yesus-kirken er NLM’s samarbeidskirke i Etiopia og jeg har fått være med å bygge opp en kirke som i dag rommer flere millioner kristne. og har i dag ni millioner medlemmer, sier 81-åringen.

 Skytingen i Addis Abeba

Salmelid og familien var i Etiopia under hele den kommunistiske revolusjonen. Det var ingen god tid, forteller han.

− Barna våre gikk på skole i Addis, og der var det ofte skyting i byen. Da de skulle legge seg måtte de ofte sove på gangen fordi det kunne komme kuler inn gjennom vinduene. Det var helt vilt. Starten og slutten på revolusjonen var blodig, sier han alvorlig.

I 1977 måtte undervisningen for misjonærbarna legges ned i den etiopiske hovedstaden.

− Lærerne mente at undervisningen ikke kunne fortsette der, og ingen ville ta ansvar for undervisningen. Da dette skjedde var vi nesten ferdige med perioden vår og skulle hjem. Vi reiste senere ut igjen med bare de to yngste barna, men en stund var vi usikre på om vi skulle våge å gjøre det, sier han.

Under revolusjonen fikk misjonærene også merke hvordan myndighetene forsøkte å legge føringer for arbeidet deres.

− Noen ganger fikk vi ikke lov til å gå ut av stasjonen, men fikk lov til å arbeide der inne. Tidligere hadde vi kunnet vandre fritt rundt i lokalsamfunnet. Skulle en kjøre opp til Addis Abeba måtte man regne med å bli stoppet flere ganger på strekningen, sier han.

Komplette dagbøker

Etter endt utenlandsopphold i 1993 var Gunvor blitt for syk til å ta fatt på enda en ny periode i Etiopia.

Dermed fikk Tobias andre oppgaver hos Misjonssambandet. I en periode jobbet han blant annet for Lunde Forlag. Han har også skrevet flere bøker om Misjonssambandets arbeid både fra misjonsmarken og fra Norge.

− Gunvor kunne ikke være mye alene, og de siste seks årene av sitt liv satt hun i rullestol. Det sier kanskje noe om at jeg var nødt til å være tilstede, forteller han.

Gjennom alle år har Tobias vært glad i å skrive. Han har dokumentert alle årene i Etiopia ved å skrive detaljerte dagbøker om det daglige arbeidet med utfordringer og gleder som fulgte med. Denne komplette samlingen av dagbøker er nå i arkivet på Fjellhaug skoler og tilgjengelig for interesserte til blant annet forskning. I tillegg har han skrevet romaner, selvbiografi og flere slektsbøker.

Flere typer kreft

Tobias har også selv slitt med helseplager i årene etter at Gunvor gikk bort i 2006. Han får regelmessig behandling for flere typer kreft, og hørselen er dårlig.

− Jeg har bedt Vår Herre om å ta bort disse plagene, men det har han ikke gjort. Slik får det bare være. Jeg klarer meg ikke så godt som jeg skulle ønske, men jeg har overlevd. Det er det ikke alle som gjør, sier han ettertenksomt.

Mange opplever at tilliten til Gud kan bli testet gjennom vanskelige tider.

− Vi har ikke mistet tilliten til Gud på grunn av dette. Det har vi ikke hatt noen grunn til, sier han og utdyper:

− Det er ikke vi som styrer Gud, det er Han som styrer med oss. Av og til slipper han ikke til heller. Det er så mye elendighet i verden som Gud ikke kan slippe til i. Han prøver nok å gjøre litt, men mennesket er jo ikke slik som det skal være, vet du.

Giftet seg på nytt

I 2007 giftet Tobias seg med Bjørg Nedland. Bjørg har lang fartstid i Misjonssambandet og har blant annet vært utsending i Tanzania i 16 år.

− Jeg kunne ikke leve godt uten en kone etter at Gunvor døde. Derfor spurte jeg Bjørg om hun ville gifte seg med meg, og det sa hun ja til, smiler Tobias.

Selv om de to ikke hadde kjent hverandre veldig lenge, var de fast bestemte på å få ekteskapet til å fungere.

− Om vi ikke var så mye kjente, så ble vi det etterhvert etter at hadde vært gift en stund. Vi var innstilte på at vi ville slå oss sammen, men har mye av den samme bakgrunnen fra oppvekst i bondesamfunnet og også gjennom lang tid i Misjonssambandet. Det at man har mye felles kultur hjelper, sier de.

De to har også en klar oppfordring til unge som ønsker å bli misjonærer i dag,

− Det er viktig at de skaffer seg en utdanning som kan være til nytte. I tillegg må man alltid gå inn i arbeidet med innstillingen og tankesettet om at Gud vil være med på å legge ting til rette for en, dersom man føler seg kallet, sier Tobias som har opplevd at tre av de fem sønnene har vært ute som misjonærer. Arne og kona Lillian var i Etiopia i seks år i perioden 1988 til 1997, Kristen og Elin var i Etiopia i syv år i perioden 1991 til 2000, mens Geir Tore og Margunn har vært NLMs utsendinger til Tanzania/ Øst-Afrikaregionen i fire perioder siden 1996. Ekteparet er akkurat nå i tjeneste ved Kiabakari Bibelskole i Tanzania.