Ett år i Misjonssalen

Hvordan er det å jobbe i menighet? Og hvordan er det å komme inn som “ung og dum” på en arbeidsplass med voksne som vet hva de snakker om? Jeg kan ikke snakke for alle, men for min del har det vært en veldig fin erfaring og opplevelse.

Dette siste året har jeg gått andreårslinjen TJENESTE på Bildøy Bibelskole. Der har jeg hatt litt undervisning om kristent lederskap og over 20 uker praksis. Jeg valgte å ha praksisen min i Misjonssalen Ålesund som har vært min menighet siden jeg var liten.

Det var mange nerver før jeg begynte. “Har jeg noe å bidra med?” “Forventer de at jeg er en ekspert på Jesus og teologi etter et år på Bildøy?” “Tenker de på meg ennå som den ungen som synes søndagsmøter var såå lange og kjedelige?” “Hvordan kan jeg leve opp til foreldrene mine sin rolle og rykte her?”

Disse og mange flere tanker og spørsmål surret rundt i hodet og snek seg inn mellom de gode tankene.

Så møtte jeg staben i sommerferien før jeg begynte og alle bekymringer bare fløy avgårde. Jeg ble møtt med en takknemlighet for at jeg ville være der. Det var aldri noen tvil fra deres side om at jeg hadde noe å komme med. Og sånn har det vært siden. Den positiviteten i staben her la grunnlaget for et veldig fint og lærerikt år.

I løpet av tiden min i Misjonssalen har jeg fått prøve meg på mye forskjellig, med varierende grad av suksess. Jeg har fått være med på ulike barnelag, ungdomsklubb, konfirmantarbeid og bibelgruppe. Jeg har prøvd meg som søndagsskolelærer og andaktsholder. Jeg har også hatt kontordager, med ulike administrative arbeidsoppgaver.

Jeg har lært mye om meg selv gjennom dette. Noen av disse oppgavene har jeg lyst til å fortsette med videre i andre sammenhenger og noen ting holdt det med denne ene gangen.

Det går ikke alltid som en tenkte. Ting går galt, det oppstår misforståelser, og man må tenke nytt på “stående fot”. Av og til må man stå i ukomfortable situasjoner og ose selvtillit og trygghet selv om man egentlig vil grave seg ned i et hull. Jeg er takknemlig for at jeg fikk prøve meg på ting som både gikk bra og galt i så trygge omstendigheter. Jeg har erfart at det kan være litt vanskelig å ha en strukturert hverdag når en jobber litt formiddag, litt ettermiddag og litt kveld. Og det har ikke vært så mange på min alder å være med på fritiden, så jeg har til tider følt meg litt alene. Men en ting som sitter igjen etter dette året er at jeg kan ha et veldig fint år selv om ikke alt er på plass. En må ikke ha det helt perfekt for å ha det bra. Og det er når ting ikke er helt på stell at man merker man virkelig trenger Gud og hans veiledning.

En annen ting jeg tar med meg er at jeg har virkelig fått et større innsyn i menighet som helhet. Hvor mange som står på og hvordan en menighet er summen av alle medlemmene mer enn bare staben. Jeg har virkelig blitt inspirert til å selv involvere meg i en menighet, mer enn å bare gå på gudstjeneste. Men virkelig jobbe for å bli en familie, tjene mine søsken rundt meg. Sånn som jeg har sett folk gjøre her. Og selv om det er andre settinger hvor ulike typer mennesker møtes, er menighet noe helt spesielt. Når en samles for å tilbe, takke og fokusere på noen som er større enn seg selv, så skjer det noe spesielt og vi får noe du ikke finner noen andre steder.

Jeg hadde helt sikkert hatt et veldig fint år på en annen plass også. Men jeg er likevel veldig takknemlig for at jeg fikk være akkurat her i Misjonssalen Ålesund. Det å jobbe med denne staben og være i denne menigheten har vært veldig fint og jeg er veldig takknemlig.