Fra styrkerommet til kirka

Her er et lite innblikk i hverdagen til en utsending i Mongolia.

Det går mot sommer i Khovd og temperaturene har allerede steget til over det man kan forvente av en varm norsk høysommerdag. Det sårt tiltrengte regnet har vi også fått en forsmak på, men fremdeles er de fleste områdene golde og tørre slik de ofte pleier å være i denne delen av Mongolia.

Snart hjemreise

Året for øvrig har heldigvis ikke vært så verst for de som driver med dyr. Den fryktede «tsåden» (mye snø som gjør at dyrene ikke finner beite), har heldigvis glimret med sitt fravær, og nå håper de fleste bare på enda litt mer regn. Det skal tross alt en del grønne planter til for å tilfredsstille de 60-70 millioner dyrene som beiter på de mongolske steppene. 

For min egen del går det mot slutten av perioden min i Mongolia. For denne gang, får jeg kanskje si. For jeg utelukker ikke at jeg en gang kommer tilbake. Det er med blandede følelser jeg går rundt og pakker sammen ting som skal tilbake til Norge og ting som skal legges igjen her. Uavhengig av hva jeg ender opp å ta med meg, så vet jeg at jeg uansett sitter igjen med mange gode minner fra tiden jeg har hatt her. 

Trening og nye relasjoner

Det siste året har jeg fått lov til å bli bedre kjent med en mongoler som heter Khosoo. Det var på det lokale treningssenteret at vi først møttes, begge to med hovedintensjon om å trene og bli sterkere, men etter hvert ble det lenger og lenger mellom hvert sett med trening og praten tok overhånd.  

Jeg synes det alltid er interessant å bli bedre kjent med mongolere, og gjennom samtaler få et større innblikk i alt det som har med Mongolia å gjøre. For Khosoo sin del, så la han ikke skjul på at det å få praktisert engelsk var av stor interesse.  

Etter som tiden gikk ble det til at jeg og Ruben (ettåring) også inviterte ham hjem til oss når det var noe som skjedde. Ruben inviterte han også med i kirken, og det takket han ja til, Siden januar har han gått ganske fast i kirken, og han sier selv at han synes det er interessant.  

Et stort steg