
Bønn er en kraftfull forbindelse med Gud. Margit ber trofast for nabolaget sitt, og ungdommer på Klepp søker forbønn i lange køer.
Bønn er vår åpne linje til Gud. Jesus sa at «dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det», og «be, så skal dere få.» Det er uendelige løfter vi har i å kommunisere med Den allmektige Gud.
Margit Hunemo begynte å be for naboene sine da hun flyttet til et nytt sted. På den tiden hadde telefonkatalogen navn på alle som bodde i nabolaget. Hun ba om å få vite hvorfor hun skulle bo der, og at Gud måtte vise henne hvem som var hennes bønnebarn. Det ble hennes oppgave i misjonen. Litt nærsynt, men ikke trangsynt. Margit sier at nærmisjon kanskje er den viktigste plattformen for videre misjon.
– Skal jeg be for andre må jeg begynne med meg selv, sier hun. – Vi må se oss selv i Guds speil før vi går ut, så kan vi løfte blikket til nabolaget. Slik hun har Jesus med i sitt liv, har hun ønske om at andre også skal ha med Jesus i sitt liv. Det er viktig å be for dem som kanskje ingen andre ber for! Hver morgen og kveld tenker hun på hvem som bor i de ulike husene, hvordan de har det i hverdagen, og ber for dem. Listene har hun prøvd å oppdatere så godt hun kan, men Gud vet uansett om hun ikke har fått med seg alle endringene.
− Vi kan begynne i det små, så kan Herren ta hånd om ringvirkningene. Han kan gi så mye mer enn det vi har mulighet til. Kanskje Gud bruker hele vårt liv til å tale til folk, undres Margit. – Bønnene som blir bedt, kan forberede grunnen, og plutselig møter de på noe som treffer dem. Vi kan takke selv om vi ikke alltid ser bønnesvarene vi hadde sett for oss. Vi har en forbeder i himmelen, og når vi ber i Jesu navn etter Guds vilje, sier han amen i himmelen, avslutter hun.
Ungdomsforeningen på Klepp opplever lange køer til forbønn med ungdom som ønsker å bli bedt for. Når det opplyses om at det er åpent for forbønn, er mange raskt bak til forbønnsteltet. Over 70 ungdommer kan stå i kø for å bli bedt for en vanlig lørdagskveld. Noen av ungdommene tar med seg venner, og kommer i grupper, og bærer på den måten hverandre til Jesus. Det kan komme mange ulike bønneemner, og ofte ønsker de bare å bli velsignet og bedt for. Gud kjenner og vet, og når vi ber, arbeider Gud.
Voksne har mye å lære av de unges frimodighet. Det har kanskje vært mer vanlig i en del menigheter å gå til forbønn når noe er galt, når en er syk, eller om en ønsker å be til omvendelse og frelse. Det er jo fantastisk å be for alt det, men Jesus sa at vi kan komme med alt vi har på hjertet fram for Gud. Be og kall på ham med takk! (Joh 15,7). Paulus var utholdende i bønn, og ba trofast for dem han var i kontakt med. Til Tessalonikerne skriver han at de skal be uavbrutt, og takke Gud under alle forhold! (1 Tess 5,17–18). Han ba dem også om å huske på ham i sine bønner; «Be for oss, søsken!» (1 Tess 5,25).
Det er sagt at bønn er den troendes åndedrett. Vi har misjonsmarken rett rundt oss, med mange mennesker vi kan be for. Unge søker forbønn, og vi kan legge alt i Guds allmektige hender i tro, tillit og forventning til hva han kan gjøre.