- Som å være på leir
Forsamlingen på Verningen bedehus fikk styrket fellesskapet på weekend.
Vi reiste over fjorden til Solbukta leirsted i Fredrikstad. Målet vårt var å bli bedre kjent med hverandre og med Jesus. Det var 95 påmeldte, inkludert omtrent 40 barn og unge, noe som tydet på at arrangementskomiteens opplegg og tema «Med Jesus i familien» var noe mange ville være med på.
Stor glede
Maria Celine Lundeby ledet oss gjennom 2 undervisningsbolker der noen av temaene var hentet fra hennes egen bok «Når hjertet får ører». Det var en super undervisning for store og små. Eget husorkester deltok for å styrke fellessangen. Og barnekoret, under dyktig ledelse av Trine Hermundsplass, gledet oss med mange flotte sanger. Undertegnede, og flere la jeg merke til, kjente gledestårene strømme på.
Aktiviteter
Septembersola skinte over vakre Solbukta og det gjorde det mulig med mye uteaktivitet. En av aktivitetene besto av mange lag som med stor entusiasme og kreativitet løste forskjellige oppgaver. Dette var virkelig «lagbyggeroppgaver» med en stor porsjon humor og glede. Grilling av pølser skapte trivsel innimellom aktivitetene og det ble god tid til prat i den fine høstsola.
Morokvelden var nok et høydepunkt for mange av barna. Det å se voksne tulle og dumme seg ut slår aldri feil. Frode Rauan opptrådte som tryllekunstner, og det glemmer vi heller ikke så lett.
Fokus på familie
På kveldstid, etter at mange av barna hadde lagt seg, fikk vi servert kaffe og kaker i peisestua. Hans Georg Skuggedal og Fredrik Hector delte kveldstanker med oss om det store begrepet «familie». Betraktningene kretset rundt vår egen nære familie, Guds familie og konkret om Jesu familie. Det var fine innspill til refleksjon og ettertanke.
Inger Elise Kjøndal Ekström bidro med innsiktsfull andakt og undervisning på søndagsmøtet, der vi også delte nattverd sammen.
Det å være på forsamlingshelg er som å være på leir. Det er så mye fint som skjer. Og måltidene er viktige. På leir sitter vi ofte på faste plasser når vi spiser. Denne gang var det viktig å bli kjent med hverandre som fellesskap. Derfor byttet vi ofte plasser når vi spiste.
Takknemlighet
En begivenhetsrik helg er kommet til ende og vi kjenner på takknemlighet for den fine flokken vi er en del av. Vi erfarer at vi vokser i antall og at flere unge familier blir med. Fram til nå har vi klart oss med frivillig arbeidsinnsats, men vi har også et ønske om å styrke arbeidet med en Barne- og ungdomsarbeider. Det blir spennende å se hva Mulighetens Gud legger i vår vei framover.