Det gode budskapet

Når sommerferien på Fangekasa er over, begynner jeg å glede meg til jul!

Tenk at vi, midt i den mørkeste og kanskje mest utrivelige tiden på året får feire jul! Vi har fått en høytid hvor vi skal få minne hverandre om, og lære våre barn om verdenshistoriens største begivenhet: Gud gav sin sønn, hans navn er Jesus. Vi har et budskap midt i mørketiden om at han som er verdens lys har sagt: Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Ordet er en lykt for min fot og et lys på min sti, Ja han er selve veien, sannheten og livet! De gode nyhetene, vår julegave er at Gud har gitt oss evig liv, og dette livet er i hans sønn. Den som har sønnen har livet. Det er født oss en frelser som er Messias, Herren.

Så har vi fått forkynne dette for unge og gamle også i år, fra tidlig november. Da var jeg på Julegaveleir. Etter det fikk Kairos være med på Julespill på sesongens første adventsmøte på Vestnes, hvor den aller lengste mannen i koret stilte som esel, og bar den høygravide Maria trykt til stallen. Vi fikk være med på fødsel, barnet ble svøpt og lagt i krybba. Vi fikk synge:

 Den mørke stall skal være mitt hjertes frydeslott, der kan jeg daglig lære å glemme verdens spott. Der kan med takk jeg finne hvori min ros består, når Jesu krybbes minne meg rett til hjertet går.

 Akk, kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn, og full av lengsel sukke: Kom, Jesus, dog herinn! Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt, så skal du blive trolig i mitt hjerte svøpt.