Bedre sammen!
Leir- og lagsutvikler, Sonja Leirvik, skriver om leirens betydning.
Bibelen snakker mye om fellesskap. Helt fra første side kan vi lese om hvordan Gud både skapte i og til fellesskap: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! (...) Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte ham dem.» (1.Mos 1,26-27) Mennesket er skapt til fellesskap med både Gud og andre mennesker, og det gjennomsyrer både Bibelens fortellinger, og menneskenes historie. Å være en del av et fellesskap kan for mange av oss være noe vi tar som en selvfølge – kanskje vi ikke tenker over det før vi befinner oss i en situasjon der vi føler oss helt alene?
Det kristne fellesskapet
Fellesskapet blant de første kristne beskrives nokså annerledes enn det jeg tror de fleste av oss kan si om våre egne kristne fellesskap i dag. Det kan se ut som om de nærmest hadde en felles økonomi, der alle fikk etter behov, og at det var snakk om et daglig fellesskap (Apgj 2,42-47). Jeg kan si mye positivt om de kristne fellesskapene jeg hører til, men det er lite som ligner på dette som Lukas skriver om. Det nærmeste jeg kommer, er kanskje det fellesskapet som skapes når jeg reiser på leir.
Leir
På leir kommerstore og små vennegjenger, men det hender også at folk kommer alene og håper på nye vennskap. Noen «kan alt om Jesus og Gud og sånt», mens andre synes det er vanskelig å forstå ord som «disippel» og «nåde». Lederne kan være en god blanding av de som selv har opplevd at leir har vært avgjørende for deres forhold til Jesus, de som bare elsker sosiale sammenkomster og de som har barn som ikke vil reise alene på leir.
Jesu kropp i bevegelse
Det som aldri slutter å fasinere meg, er hva som skjer når denne gjengen av mennesker kommer sammen på et stort eller lite leirsted. Man legger bort telefoner og andre skjermer og er til stede i k(a)oset fra tidlig morgen til seine kvelden, gjerne en hel helg til endes. Selv om lederne kommer med ulik motivasjon, har forskjellig bakgrunn og ulike personligheter, blir vi avhengige av hverandre og får se sider hos de andre som utfyller våre egne. På leir får ikke barna (og de voksne)bare høreom Jesus, men de får oppleve Jesu kropp i bevegelse.
Selv har jeg ikke vokst opp med leir, men jeg var leder første gangen jeg var med. Tidligere var jeg nok av dem som tenkte at leir muligens var litt på vei ut, men de siste årene har jeg endret mening. Jeg tror leir gir oss noe som vi kanskje mister litt i vårt stadig mer individualistiske samfunn – fellesskap over flere dager, der vi får erfare at vi blir utrustet til fellesskapets beste og til Guds ære!