MAND

Klokka har akkurat bikka syv på kvelden en grå regnværsmandag i september. En forbipasserende undrer seg over at det svinger så mange biler ned til et industriområde i Spjelkavik på denne tiden av døgnet.

En av de som kjørte ned aller først ringer og mener at han har fått oppgitt feil adresse. Han står utenfor et industriområde. Da har du kommet rett, svarer jeg. «Bare følg strømmen av mannfolk. Velkommen til MAND!»

Innenfor dørene møter mannen et imøtekommende smil og ei hjertelig hånd. Det er Knut Asbjørn Ulstein, en av arrangørene, som snart sørger for at nykomlingen får hilse på flere. «Kaffen står på bordet,» sier Ulstein og forsvinner sømløst ut på kjøkkenet. Mat til 60-70 mannfolk gjør seg ikke selv.

Inne i salen starter programmet. I dag er det duket for besøk av Sigbjørn Halsne, seksjonsleder ved Krigsskolen. Salen er fylt både med grå kroner, hipsterskjegg og unge dun.

REAL PRAT

En gang i måneden, og som regel på en MANDag, samler MAND mannfolk over hele aldringsfjøla. Først er det et foredrag over et eller annet interessant tema. Deretter er det tid for REAL PRAT rundt bordene. Da diskuteres det gjerne både stille og høylytt. «Det ska værra lav dørterskel og høyt under taket,» sier Ben David Normann, også han en av arrangørene.

REAL MAT

Men etter real prat roes både eventuelle gemytter og sultne mager ned med litt REAL MAT — altså kveldsmat. «Noke av det beste e at oss samla mannfolk frå fleire kirkesamfund!» forklarer Jørn Asle Lillebø ivrig mellom munnfullene i matpausen — han er siste bladet i arrangements-trekløveret.

Hvordan startet egentlig MAND?

«Det hele var egentlig en gammel ide som jeg og Knut Asbjørn har ruget på lenge,» forklarer Lillebø. Så fikk vi ti år yngre blod på sosiale medier, forklarer han og sikter til Normann, som snart må lete etter grå hår selv. «Og nå er det en realitet.» Men at det skulle trekke såpass mange en mandag kveld klokka syv, måned etter måned. Det kom som en overraskelse. «Kanskje folk er sultne?» skyter Ulstein inn fra sidelinja. «Sultne på real mat, lav dørterskel og høyde under taket?» legger han til med glimt i øyet. Ja — kanskje er det så enkelt som det.