Tusen takk Mainy

Etter nesten 30(!) år på kretskontoret, takket en trofast medarbeider av på stabsmøtet vårt i August.

Vi fikk noen ord med Mainy Bente Os som nå har blitt pensjonist.

Hvordan vil du beskrive din tid her i organisasjonen og hva er noen av de mest minneverdige øyeblikkene du har opplevd?

Jeg har vokst opp med Misjonssambandet. Vi hadde husmøter hjemme og forkynnere som bodde hos oss. Misjonen har alltid vært en stor del av livet mitt, derfor har det vært fantastisk å ha en slik arbeidsplass. Alle misjonsvennene jeg har blitt kjent med har vært med på å berike livet mitt.

Det har blitt mange minneverdige øyeblikk. Når vi fikk melding om unge, nye medarbeidere og nye lag som var stifta, kom det et halleluja. Misjonærinnvielser og forbønnshandling for hjemmearbeidere er minner som kommer raskt fram.

Store høydepunkter var jo UL i Fagerlia (1984), Sykkylven (1995) og Valderøya (2004) og selvfølgelig GF i 2000 og regionens medansvar for GF 2022.

Hva har vært de største endringene du har sett i org. siden du startet og hvordan har disse endringene påvirket din rolle?

Nedbemanningen i 2007 var smertefull. For meg gjorde det at jeg fikk delt arbeidstid mellom kretsen og NLM-barnehagene.

Opprettelsen av et selskap for alle Misjonssambandet sine barnehager i 2008, fikk jeg være med på fra starten av sammen med Per Helge Myren. Styrersamlinger og kontakt med 45 barnehager over hele landet gav nye medarbeidere jeg beundrer.

Så tenker jeg på sammenslåingen med Nordmøre krets som ble region nordvest i 2011. Reiseruteplanleggingen var et av mine arbeidsområder. Nå måtte jeg skaffe meg et kart over hele fylket, markere de ulike områdene våre og bli kjent i ny geografi og med nye, gode medarbeidere. Veldig kjekt og rikt arbeid.

Færre foreninger og færre møteuker har påvirket reiserutearbeidet. Og færre forkynnere har gjort arbeidet mer krevende.

Ja, og så innføringen av nye dataprogrammer! Registrering av leirmedlemmer, foreninger og lagsledere.  Fire ulike dataprogram har jeg lært meg og for hver gang favnet det mer og mer og tok lenger tid å lære. Sikkert til frustrasjon for tålmodige medarbeidere som har fått haugevis med spørsmål og som måtte minne meg på alt jeg måtte sjekke. Tusen takk for utholdenhet!

I løpet av disse årene har jeg slitt ut 8 kretssekretærer/regionledere (+ 2 konstituerte) og 7 ungdomssekretærer/ung-ledere (+ to konstituerte)

Hva har motivert deg til å bli i denne rollen så lenge og hva har vært den største gleden ved jobben din?

Kallet til tjeneste i misjonen! Et godt medarbeiderfellesskap og det å bli kjent med trofaste misjonsvenner har vært med å motivere. Tilbakemeldinger fra møter, kor og leirer om at en eller flere har sagt at de vil følge Jesus, det er den største gleden.

Å planlegge Vestborgturneen har vært mitt ansvar og i evalueringene leser vi; «denne turneen ble et minne for livet», «veldig kjekt å bli bedre kjent i Bibelen og trygg i troen», «møtene med misjonsfolket som hadde lagt alt så godt til rette for oss» «samtalene med forkynneren på formiddagene over en åpen Bibel» Når elevene kommer med slike tilbakemeldinger kjenner jeg på glede og takknemlighet for alt arbeidet som er lagt ned.

Fordi jeg er gift med en forkynner, har jeg fått være med på mange møter rundt om i krets og region. Der fikk jeg møte folka jeg jobbet med i reiseruteplanleggingen det gav også glede og motivasjon.

Hvordan har det vært å jobbe i en misjonsorganisasjon og på hvilke måter har troen din påvirket ditt daglige arbeid?

Et av min utrykk som jeg har sagt mange ganger er «det er allsidig å jobbe i misjonen!» Det holder jeg fast på. Ikke to dager er like. Andakt i lunchen, det å få dele sorger og gleder, le og gråte sammen og ikke minst be sammen. Arbeidet i misjonen og troslivet er to sider av samme sak. Forholdet til Jesus gav energi og utholdenhet.

Hva planlegger du å gjøre etter at du går av med pensjon, og hva ser du mest frem til i denne nye fasen av livet?

Jeg vil fortsatt være med i misjonen. Den er en stor del av livet mitt. Jeg tror og vet at Gud fortsatt har en plan. Vi har stort hus og hage og vi har lyst å ha en gjestfri heim. Dessuten har vi hus og enda større hage på Slagnes. Jeg tror ikke vi blir arbeidsledige.

Regionen markerte avslutningen til Mainy med kake på stabsmøtet på Vestheim tirsdag 20. August. Vi vil uttrykke en stor takk for lang og tro tjeneste og ikke minst for å ha vært en uunnværlig del av kontor -og stabsfellesskapet.

Guds rike velsignelse over pensjonisttiden!