Lars-Petter og Miriam

Rause eldre

Lars-Petter Ødegård reiste som utsending til Mongolia, men kjærligheten førte han til Nordmøre. Nå er han pastor i Misjonssalen i Kristiansund.

"Rause eldre som gleder seg over både barneskrik og sjokoladekakesmuler"

Sitat fra Lars-Petter Ødegård. Vi skal få høre mer om det etter hvert, men starter på Dyrkorn i Fjord kommune der Lars-Petter vokste opp i en god heim. Han forteller sin historie: 

Jeg ble døpt og gikk til søndagsskole som de fleste andre på den tida, men verken jeg eller familien min haddenoen kristen tro 

Fra Dyrkorn til Mongolia 

Det bleetter hvert startet opp en kristen ungdomsklubb i nabobygda, Stordal, jeg gikk der for å være sammen med venner, men Ragnhild Fauske og Roger Lillebø hadde gode og pedagogiske andakter. Jeg lyttet, begynte så smått å lese i Bibelen og be til Gud 

Etter ungdomsskolen bar det videre til Vestborg VGS, som har betydd veldig mye for meg – der traff jeg også Miriam. Etter Vestborg gikk turen til Fjellhaug, der jeg studerte i fire år. Miriam var også i Oslo, og vi fortsatte å være gode venner. 
 
I 2013 reiste jeg til Mongolia som utsending, høsten 2014 kom Miriam på besøk dit – og da ble vikjærester. Da ville jeg tilbake til Norge, og søkte på en stilling i Misjonssambandet som områdearbeider på Nordmøre. 

Områdearbeider 

Det var krevende å skape vekst, eller å få med seg nye påbedehuset, og jeg var inne på tanken om å gjøre noe annet etter noen år. 

Vi var en liten flokk på 56 personer som fikk besøk av Steffen Stensland, daværende fellesskapsutvikler, og etter hvert gikk det opp for oss at hvis vi ikke satser vil det sannsynligvis ikke være noe arbeid igjen i byeni regi av Misjonssambandet om ti år. 

Etter salg av boliger og bedehusfant man egnede lokaler med stor parkeringsplass, der vi har fått både Misjonssalen og Gjenbruksbutikk.  

Giftemål og pastor 

Fra 2018 ble det flere endringer i livet, Miriam og jeg giftet oss og en del av stillingen min, gikk over til å bli pastor for Misjonssaleni Kristiansund.  Flere unge flyttet hit og vi fikk kontakt med andre som lengtet etter å være med i en forsamling, og så har medlemstallet sakte men sikkert steget. 
 
Fra nyåret har viomtrent 1520 barn fordelt på to grupper på søndagsskolen, det er vi utrolig glade for. 
 
De eldre har virkelig lagt til rette for forsamlingsbygging og vært rause. 
Jeg opplever at degleder seg over både barneskrik og sjokoladekakesmuler på gulvet. 

Vi er også takknemlig for å delta i en bibelgruppe annenhver onsdag, med cirka 15 unge voksne.   

Tema er oftest kommende søndagstekst, og vi har et godt bønnefellesskap. Samlingene er rundt i hjemmene, og slik blir vi kjent med hverandre og bygger gode vennskap.  
 
Hva tenker dere to om framtida? 

Vi trives godt i byen og i forsamlinga og her er flere unge familier som vi har god kontakt med.Det er stort med alt som har skjedd her de siste årene og vi kjenner oss heldige som får være med på dette!