Bilde av Kretskoret Elios

Svært viktige ting

Runar Johansen har nettopp startet som ungarbeider i regionen vår. Her reflekterer han over sin vei inn i tjenesten og viktigheten av leir-arbeid.

Nå har vi nettopp feiret 40 år med kretskor, og 35 med Krasp! Bilder ble vist, sanger sunget, og kanskje det er naturlig at denne karen her også har mimret litt over det jeg har opplevd med kor og leirarbeid. 

 Kanskje denne saken ikke bare handler om kor, men like mye leirarbeidet, og mye av det på Vestheim. Jeg var en ung gutt når vi flyttet til Romsdalen, nærmere bestemt Vestnes. Jeg var MYE på leir. Tror det er rett å si at jeg var på alt! I starten var jeg ikke gammel nok, men var med likevel. Det som hendte på Vestheim var en naturlig del av familien Johansen sitt liv.  

 Jeg reflekterte nok ikke så mye over det som ung gutt, men i ettertid har jeg stadig vekk tenkt på det. Tenk alle de jeg så komme til Vestheim. Når fredagen kom, gikk de, eller ble kjørte forbi gutterommet mitt. Jeg så de med bagasjen sin på vei ned bakken, klare for leir. Tenk alle de jeg har sett, som ble formet, fikk høre Guds ord, møte Herrens disipler. Disipler av alle slag, som delte av det de hadde fått hos Herren. Mennesker som satte av tid, brukte krefter og ressurser på meg og alle andre som kom til Vestheim. 

Arbeidermøte på Vestheim høsten 93
Runar som ung:Her blir familie Johansen, med Runar som nummer 2 fra venstre, takket av for innsatsen de har gjort som styrere på Vestheim. Privat

Viktig med forbilder

Jeg husker de litt eldre, og den gangen virket de mye større og eldre enn meg. De som kom på kretskor, på nyttårsleir. Det var flere som kom med bil! Hadde bart! Jeg så opp til flere av dem, og ble litt kjent med noen. Hvor viktig det var at jeg fikk se de eldre ungdommene som satt der på vitnemøter, bibeltimer, og jeg fikk være med. Fikk være med når de spilte fotball, se «galskapen» på leirkvelder. Tullebryllup på nyttårsleir med taler og hele pakka! Jeg kan ikke lenger huske enkelt-andakter, eller sanger vi lærte, men jeg husker menneskene. Og flere av de er med i ungdomsarbeid sammen med meg ennå! Jeg takker Gud for dere! Fremdeles skinner det i øynene, og de blir ivrige når vi snakker om misjon, kor og leir. Hebreerbrevet sier i kapittel 13:7-8 

“Husk veilederne deres, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro. Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.” 

Stor lærdom for små gutter

Jeg og flere av mine venner snek oss med på medarbeider-samlinger som ble holdt på Vestheim. Vi snek oss med, men vi endte opp med å spørre om lov når det ble hver gang. Ment for de ansatte, men vi fikk være der. Vi hørte om utfordringene, nøden. Hva det kostet familiene. Fikk høre vitnesbyrdene, samtalene som Guds arbeidere hadde sammen. Herren talte til oss ungdommer om viktige ting! Om tillit til Han som kalte arbeidere til sin høst. Vi så og hørte hvordan gamle emissærer som Sverre Vågen og Arthur Slotsvik brant like varmt for arbeidet fremdeles og hadde stor nød for de unådde. Vi lærte at her er noe som er holdbart, som man ikke vokser ut av, eller bruker opp. Her var noe som ikke gikk ut på dato. Tenk at vi fikk være med! Dette var personlige, nesten private samtaler vi fikk lytte til. Vi var nesten sammen med de inn i lønnkammeret, vi fikk sitte sammen med de ved kilden, og Jesus var der sammen med sine disipler. Der satt også vi, vi som fremdeles gjorde valg. Slikt former en ungdom. Dere skal ikke være så bekymret for om dere utsetter barn og ungdom for «voksen prat». Jeg har vel aldri takket noen for tiden vi fikk sitte og lytte, det satte spor. Nå står jeg i heltidstjeneste selv. 

Sverre Vågen og Arthur Slotsvik  bygger lego
Konsentrerte karer:Arthur Slotsvik og Sverre Vågen i dyp konsentrasjon under et arbeidermøte på Rjånes i 1997 Privat

Mange har fått utvikle seg i tjenesten

Jeg fikk se de som unge leirdeltagere. Noen få år eldre enn meg. Der var de som ble leirledere for meg. Slike som «Piggen», Terje og Ingar. Jeg så en ung kar med fløyte i kretskoret, han ble dirigent for meg når jeg sto i koret. Misjonærtjeneste etterpå. Jeg så ei på piano, ho endte opp som dirigent. Ho reiste også ut i misjonærtjeneste. Jeg sto i kor og sang med mennesker som holdt sitt første vitnesbyrd på delekveld, som lot seg lede til lederoppgaver, videre til heltidstjenester, eller tjeneste som frivillig. Jeg har fått se pottemakeren i arbeid, hvordan vår himmelske far former og utruster sine.  ……?

Hvor mange de er som jeg husker navnene på som Herren har fått lede, og som fremdeles lar seg lede! Som lever sine liv som en Herrens disippel.  

Arbeidet bærer frukt

Jeg ble eldre jeg og, til slutt en voksen kar. Fikk gå i fotsporene til de foran meg. Inn i tjeneste som leirleder, videre til leirsjef, inn i korarbeid. Nå står jeg og ser de jeg har vært leirleder for, bli innviet til misjonærtjeneste! Ser barna jeg hadde foran meg når jeg fikk dele mitt vitnesbyrd, nå deler de sine vitnesbyrd. Arbeidet bærer frukt! Det koster arbeid, tid, og penger. At noen våger å gå på det ordet vi har fått høre, at noen våger å si med Jesaja: Her er jeg, send meg. Jeg tror at Vestheim er et godt stilas å bygge Guds rike på i framtiden. At vi fremdeles når mennesker med kallet til frelse, og kallet til tjeneste igjennom leir og kor, det er jeg helt sikker på. 

Du kan og være med

Du som hører Jesus til, og har nød for alle de som går evig fortapt fordi de ikke kjenner Jesus Kristus: Meld deg til tjeneste på leir! Legg Vestheim og arbeidet der inn på hjertet ditt, og noter deg det på bønnelista di.  Så taler du med Herren om de som står i en heltidstjeneste (for vi trenger det!), og tal med Gud om deltagere, og frivillige! Bruk Vestheim i forsamlingen din, for bruker vi ikke Vestheim mister vi det! Send unger og ungdom på leir. Besteforeldre må gjerne sponse leirer for barnebarn. Det gjorde mine, og takk for det! Det er en investering med evighetsverdi!