Fikk et kall til Vest-Afrika

PORTRETT: Miriam Haavardsholm Notevik fikk sitt misjonærkall i Indonesia og reiste sammen med sin mann Frederik Notevik ut til Elfenbenskysten.

Sommeren 2022 pakket Miriam Haavardsholm Notevik og Frederik Notevik kofferten og reiste ut på et misjonærkall.

- Det første Jesus sier er å følge ham. Vi responderer på det og lever ut vårt kall, sier Frederik.

Misjonærkall i Indonesia

Da Miriam var russ på Tryggheim samlet de inn penger til et misjonsprosjektet i Indonesia. Det ble bestemt at den som var misjonsprosjektansvarlig skulle reise på misjonstur til Indonesia, men det var plass til en til.

- Jeg hadde bestemt meg for at dit ville jeg, så jeg sendte inn en god søknad. Jeg ble valgt ut og fikk lov til å reise. I Indonesia fikk vi bli med misjonærene, som var veldig flinke til å fortelle. Vi besøkte mange landsbyer og et prosjekt hvor Misjonssambandet har leksehjelp. Det gjorde veldig inntrykk. Jeg hadde tidligere en oppfatning av at misjonærlivet var veldig kjedelig, men jeg fikk et godt inntrykk mens jeg var på misjonsturen, forteller hun engasjert.

Det er tydelig at Miriam brenner for det hun snakker om. Hun fortsetter i godt tempo: - Etter jeg kom tilbake føltes det feil å bruke oppsparte penger på bibelskole og julegaver. Jeg hadde lyst til å gi bort alt, men jeg ble minnet på av Gud at bibelskole er en viktig investering i livet. Etter hvert følte jeg mer og mer at Gud kalte meg til å reise ut som misjonær. Jeg følte at jeg måtte reise ut. Etter forbønn fikk jeg bilder og ord som passet til det. Så traff jeg Frederik, som ikke var veldig positiv på å reise ut med tanke på nytt språk og ny kultur. Jeg ba «Gud, hvis du vil at jeg skal resie ut, så må Frederik og få lyst til det».

Frederiks kall

- Kallet til Miriam ble sterkere og sterkere. Hun sa ofte «Når vi reiser ut …». Etter hvert begynte hun jevnlig å sjekke stillingene på nlm.no. Miriam hadde vært klar lenge, men jeg trengte litt tid på å modnes. Jeg har mer et generelt kall. Mitt kall er at jeg skal bruke de evnene jeg har til å forkynne Guds evangelium. Vi opplever at Gud har lagt det på hjertet vårt, beskriver Frederik.

Han fortsetter - Vi er ikke satt på denne jorda for å klippe hekken, men Gud har skapt oss i sitt bilde. Gud har reddet oss og vi skal gi det videre. Det handler om å helliggjørelse og ha Jesus som forbilde. Jesus sto imot urettferdigheten og for sannheten. Begge deler er viktige for oss. Før var jeg ikke komfortabel å ha presentasjoner, men nå klarer jeg ikke å la være å snakke om Jesus. Det gjorde at jeg studerte teologi og ble pastor.

Vest-Afrika

- I koronatiden kom Frederik og spurte meg om vi skulle reise ut. Da følte jeg at jeg hadde fått bønnesvar. Gud hadde jobbet med hans hjerte, forteller Miriam.

Melodie, den nyfødte babyen deres, begynner å gråte, så Miriam må ta en pause i ammingen.

Frederik deler videre: - Vi brukte koronatiden til å ha samtaler med Misjonssambandet. Etter noen samtaler følte vi at vi fikk tilbud om jobb. Vi kunne velge mellom Indonesia, Vest-Afrika og Mongolia. Vi ba over det og lot det kverne litt. Miriam fikk jo sitt kall i Indonesia, men uten å ha snakket med hverandre tenkte begge på Vest-Afrika.

Misjonærbarn

Miriam og Frederik har allerede bodd et år i Elfenbenskysten, hvor de lærte seg fransk i storbyen Abidjan. I 2022 reiste de ut med Silas, som da var to år gammel. Nå har de vært hjemme i Norge og fått Melodie, barn nummer to. Denne gang reiser de til Ouaninoui, nord i Elfenbenskysten.

- Hvordan blir det å reise tilbake med en nyfødt baby?

- Det er litt blandete følelser, spesielt med tanke på mygg. Vi må alltid ha Malariabehandling i huset og myggnett på alle sengene. Selv om det norske helsevesenet har bedre oppfølging enn i Elfenbenskysten, forventer vi at alt vil gå greit. Reisen ned blir mest stress, men når vi først kommer ned blir det nok bra, sier Miriam.

Hvordan har Silas opplevd det første året?

- Silas har funnet seg godt til rette, lært seg språket raskt og viser at han trives. Selv om han ikke har hatt faste lekekamerater på dagtid, har han funnet glede i å leke med andre misjonærbarn og barn i kirken. Til tider kan det virke litt kaotisk i kirken, og dette kan gjøre ham litt tilbaketrukket. Han snakker om at han gleder seg til å reise tilbake til Abidjan, forteller Miriam.

- Jeg opplever at det har vært en velsignelse å ha med Silas. Han er en døråpner til å dele evangeliet. En ekstrovert som er glad å vise seg fram. Vi håper at det å ha med en baby kan være en samtaleåpner. Det er langt til gode sjukehus, men vi velger å tro at Gud beskytter oss, sier Frederik.

Veien videre

Tilbake i Elfenbenskysten går Miriam ut i 60% fødselspermisjon.

- Resten av tiden vil jeg bruke på å bli kjent med damer i landsbyen. Jeg ønsker å starte bibelgrupper for kvinner og barnegrupper. Gjennom relasjonsbygging håper jeg å kunne starte samtaler om tro. Vi har også motivasjon for å være involvert i alfabetiseringsarbeid, slik at flere damer kan få lære å lese og skrive og at de i neste omgang kan lese Bibelen selv. Jeg klarer ikke å forstå hvordan det må være å ikke kunne lese Bibelen selv. De må vente på noen som kan lese den for dem, sier Miriam.

- I begynnelsen skal vi begge lære oss mahou-språket noen timer om dagen. Jeg ønsker å starte opp en fotballklubb for å skape relasjoner og bruke det som evangeliseringsarbeid. Etter treningene skal jeg ha et åpent tilbud hvor vi snakker om Jesus, for dem som vil, forteller Frederik.

Vestafrikasnsk kultur

- I Elfenbenskysten liker jeg veldig godt karismatikken, utstrålingen, gjestfriheten og at de er veldig sosiale. De snakker mye mer om Gud og drar han fram i alle settinger. Det er mer stas å være i kirken for dem. De er flinke på å dele og ta vare på hverandre. Jeg liker også de fargerike klærne og den gode maten. Noe som er vanskelig å forholde seg til er oppdragelsen i Elfenbenskysten og måten foreldrene er ovenfor barna. I tillegg er de kristne mer opptatt av hevn og det er en utfordring å tilgi hverandre og gå videre. Språket er også vanskelig, beskriver Miriam.

- De er veldig åpne og vil snakke om troen sin. Selv om de er muslimer, vil de gjerne snakke om det. De skjemmess ikke av det de tror på, det gjør folk kanskje i Norge, sier Frederik. 

- Det koster å følge Jesus, men vi må holde ut. Vi som misjonærer må ofre noen ting for å reise ut. Han har ikke sagt at det skal være lett, men han er med oss, avslutter Frederik.