Misjonærbarn delte erfaringer

– Jeg møtte plutselig veggen, sier Ruth Lona Langnes som var en av deltakerne på misjonærbarnsamling på Modum bad.

Samlingen helgen 17.–19. november ble arrangert av Institutt for sjelesorg sammen med ROB-teamet (Ressurs og beredskapstjenesten) på Modum bad, men initiert av Misjonssambandet som en samling for misjonærbarn med behov for bearbeidelse av erfaringer fra oppvekst i utlandet.

Møtte veggen

– Det er ikke første gangen vi inviterer til slike samlinger, men nå var det en stund siden sist gang. Dessuten var det et av tiltakene som følge av beklagelsen fra Misjonssambandet i juni, sier fungerende personalleder, Ragnhild Myren, som selv hadde 13 av sine første 16 år som misjonærbarn i Etiopia.

Blant deltakerne var Ruth Lona Langnes (45), født Mortensen. Hun gikk fem av sine seks første skoleår på internatskole i Addis Abeba – en oppvekst hun alltid har omtalt som utelukkende gode minner. Men for et par år siden fikk hun en knekk og møtte veggen.

– Jeg husker da jeg kom til psykologen og fortalte om oppveksten. Han sa at barndommen jeg hadde hatt ikke var normal i det hele tatt, men jeg svarte at jeg hadde hatt det så fint. «Det du har opplevd er et traume», sa psykologen, forteller Langnes.

Overlevelsesstrategi

Litt etter litt forstod hun at hun var kuttet følelsesmessig siden hun hadde begynt som seksåring på internatskole.

– Det har vært en overlevelsesstrategi. Jeg har stengt ut alle vonde følelser og erfaringer fordi det fungerte den gang. Jeg er generelt et positivt menneske, men det ble en kunstig positivitet som førte til at jeg plutselig fikk en voldsom reaksjon. Hele arbeidslivet har jeg jobbet fulltid, mens jeg nå ikke er i stand til å gå på jobb, sier Langnes.

Hun har gått jevnlig til psykolog, og deltok på misjonærbarnsamlingen for å treffe andre med samme erfaringer.

– Jeg er veldig takknemlig for at Misjonssambandet har hjulpet meg økonomisk slik at jeg kan bruke en psykolog, og for at de betaler for en slik helg. Det var veldig fint, men skulle også egentlig bare mangle, mener Langnes.

På samlingen forteller hun om et tett program og mye følelser.

– Det var veldig sterkt å sitte med folk som faktisk har samme opplevelser. Det forstår du når du sitter fredag kveld og gråter sammen med ukjente mennesker. Jeg var helt tappet psykisk etter helgen – med et fullt hode og en tom hjerne, sier Langnes.

Lære mer

Elisabeth S. Brennsæter bodde på internat i Nairobi, Kenya i to og et halvt år mens foreldrene arbeidet på Haydom i Tanzania. Hun deltok også på samlingen.

– Jeg dro på misjonærbarnsamlingen fordi jeg hadde lyst til å høre og lære litt mer om hva internatopplevelse og atskillelse fra foreldre i tidlig skolealder kan påføre oss i voksen alder, og hvilken sammenheng det kan ha med ulike utfordringer man møter seinere i livet, skriver hun i en epost.

– Jeg sitter igjen med mange tanker, både positive og negative. Det var fint å møte andre som har opplevd det samme, som forstår hva man går gjennom og har litt av de samme erfaringene. Jeg synes også at det var sterkt å høre historiene og opplevelsene fra de andre, som berørte meg veldig. Samtidig opplevde jeg en enorm støtte og forståelse fra de andre, som gir meg motivasjon til å jobbe meg videre gjennom mine opplevelser, skriver hun videre.

Få deltakere

Samtidig hadde Ruth Lona Langnes forventet at det skulle være flere misjonærbarn til stede.

– Jeg må innrømme at jeg var litt skuffet da jeg kom, men det gikk raskt over med de fine menneskemøtene. Samtidig skulle nok samlingen vært bedre markedsført – misjonærbarn med såre opplevelser besøker nok ikke nlm.no så ofte, sier Langnes.

Ragnhild Myren tar selvkritikk for hvordan samlingen ble kommunisert ut.

– Vi vet at det var mange som ikke fikk med seg samlingen. Det var jo ønskelig at flest mulig kunne komme, men det var viktig å gjennomføre for de som hadde meldt seg på og møtte opp. Vi gjorde noen framstøt etter hvert i kommunikasjonen om den, men det var nok for lite for sent. Neste gang må vi bli bedre til å markedsføre slik at de som har behov for det også kjenner til samlingen, sier Myren.

Videre oppfølging

Hun deltok den siste dagen etter at generalsekretær Gunnar Bråthen var til stede fredagen og leder for Misjonssambandet utland, Hans Arne Sanna, var på besøk lørdag.

– Vi spurte om tillatelse fra deltakerne på forhånd, og var til stede mest for å være tilgjengelig for de som ønsket samtale. Jeg var med på avslutningen, hvor deltakerne kunne komme med ønsker om videre oppfølging fra Misjonssambandets side, forteller Myren.

Blant tilbakemeldingene var det et tydelig ønske om flere tilsvarende helger samt mer lokale deltakerstyrte samtalegrupper for misjonærbarn.

– Det var en viktig samling som vi ønsker å gjenta og gi som tilbud til flere. Vi hadde også allerede tenkt å legge til rette for regionale samtalegrupper. Det er også viktig å understreke at vi tilbyr støtte til dem som har behov for det – uavhengig av hvor lenge det er siden de var ute på felt, sier Myren.