Annette – i Mongolia med hjerte for barna
For ett år siden flyttet jeg til Mongolia. Jeg synes jeg er veldig heldig som får bo i dette fantastiske landet.
Artikkelen er på trykk i Utsyns regionsider nr. 3/2023.
Her i Mongolia er en av mine hovedoppgaver å jobbe med Grandhagen aktivitetspark. Selv om dette tilbudet til en viss grad har eksistert i en del år, er det først nå de siste to åra det har fått sitt eget område og sitt eget navn.
Det som startet som en skøytebane inne på tomta til Misjonssambandet i Khovd, har nå blitt noe mye større. Før jeg kom ut i august i fjor hadde de gjerdet inn den nye tomta og bygget skøytebane og klubbhus.
Inkludering
Mye har skjedd på aktivitetstomta det siste året. Vi har laget volleyballbane med støtdempende matter under og kunstgress på toppen. Vi har også laget to geerer, en kasakk-geer og en mongolsk geer. Dette er for å inkludere begge kulturene som finnes vest i Mongolia.
Geerene bruker vi til forskjellige aktiviteter som bordtennis, spill og ungdomsgruppe. En lokal kirke bruker en geer på søndager til gudstjenester.
Vi har også fått ny lekeplass og Khovds fineste do, som vi liker å kalle den.
– Jeg har et stort hjerte for barna.
Hjerte for barna
Selv om det å bygge opp Grandhagen aktivitetspark har vært spennende å være med på, er den mest spennende delen av jobben å få lov å være sammen med barna. Jeg har et stort hjerte for barna.
Om vinteren bruker vi skøytebanen. Flere hundre barn er innom hver eneste dag. I sommer har det vært stas å leke i sandkassa og spille ball med barna.
Jeg kan ikke så mye mongolsk ennå. Men selv om språkbarrieren er stor, er det alltid like gøy å se hvordan Gud bruker meg til å se enkelte av de små. Det er ikke mange ord som skal til. Så blir det litt tull og et par smil. Da er mye gjort både for min dag, men også for deres.
Ny aktivitetspark i Ulgii
Vi har også begynt å bygge en ny aktivitetspark oppe i Ulgii. Her har vi fått opp lekeplass, utedo og fotballmål. Jeg er så heldig at jeg nå i høst har fått lov til å flytte dit for å jobbe.
Selv om jeg skal jobbe mye med aktivitetssenteret i Ulgii, får jeg også være en del av hverdagen til Misjonssambandets andre utsendinger. Det er jeg glad for.
Jeg ser frem til en ny hverdag i Ulgii. Så får tiden vise om jeg klarer å bli like godt kjent i Ulgii som i Khovd. Heldigvis har jeg et lite forsprang allerede, da jeg har besøk Ulgii flere ganger det siste året.