Svakere økonomi enn i fjor
Aldri har Misjonssambandet hatt større gaveinntekter i løpet av årets tre første måneder enn i 2023. Men en stor kostnadsøkning skaper likevel bekymring.
– Jeg har virkelig lyst til å starte med å takke. Det er fantastisk at vi har fått gaveinntekter på 23,4 millioner kroner så langt i 2023. Det er langt mer enn i 2022 og også høyere tall enn både i 2019 og 2020, sier Morten I. Pettersen, konstituert økonomileder i Misjonssambandet.
I tillegg viser regnskapet at Gjenbruken har overført hele 9,9 millioner kroner til hovedkassen i løpet av årets tre første måneder. Det er en økning på 2,7 millioner sammenlignet med samme periode i 2022. Det betyr at den samlede inntektsveksten er på nesten 20 prosent.
Kostnadene stiger kraftig
Til tross for en svært god inntektsutvikling, er resultatet for årets tre første måneder i 2023 på hele 26,3 millioner i minus. Det er 2,6 millioner svakere enn på samme tid i fjor.
– Vi er takknemlige for gaveøkningen og bekymret over at kostnadene øker kraftig, oppsummerer Pettersen. Kostnadene stiger betydelig både i regionene i Norge, på misjonsfeltene og på hovedkontoret.
Noe flere utsendinger på feltene forklarer langt på vei at utearbeidet så langt i 2023 har hatt en prislapp på 24 millioner kroner, mens økningen på over tre millioner kroner ved hovedkontoret blant annet skyldes en overføring til Misjonssambandet ung på en million.
– Alle kostnadene er ikke periodisert, så på sikt vil tallene utjevne seg noe, men den generelle kostnadsøkningen i samfunnet vises selvsagt også i vårt arbeid. Tidligere har vi ikke overført midler til Misjonssambandet ung i første kvartal, men i år var det helt nødvendig.
Svak kronekurs
– Hvor mye rammes Misjonssambandet av økte renter og lavere kronekurs?
– På sikt er det en bekymring at den norske kronen har svekket seg mye i det siste. Det har ikke slått sterkt inn i regnskapet så langt, men det kan øke kostnadene ytterligere på feltene. For hovedkassen betyr økt rentekostnad ikke så mye, men det er jo noe institusjonene våre med høy gjeld virkelig merker, sier økonomileder Morten I. Pettersen.