En invitasjon til den store banketten
Invitasjon til den store banketten lyder fortsatt
I mitt land er det vanlig med et måltid rett etter gudstjenesten, spesielt i det Ortodokse kirkesamfunnet. Jeg vet ikke hvordan det er i dag, men den gangen, i min ungdom, var måltid vanlig. De rike og kjendisene inviterte ofte prester og diakoner til bordet. Den store banketten
Matteus og Lukas forteller også om at en av fariseerne innbød Jesus og de fremtredende fariseerne til å spise hos ham. Dette måltidet var bare for de stolte og som satte seg selv høyt. Vanligvis inviterte ikke fariseerne noen som ikke hadde lik posisjon eller status som dem. Likevel inviterte de Jesus, som de hatet. Selv om han kjente deres hatende hjerter, var han villig til å sitte sammen med dem ved samme bord. Deres agenda var å kritisere Jesus og det han gjorde på sabbaten. Men Jesus hadde ekstraordinære nyheter og en invitasjon til den største banketten. En bankett som er større enn alle de hadde vært med på i hele sitt liv.
Så fortalte han en lignelse, Luk 14:15–24
En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.» 16 Men Jesus sa til ham: «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. 17 Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’ 18 Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ 19 En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ 20 Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’ 21 Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ 22 Tjeneren kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’ 23 Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. 24 For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»
Moses og de andre gammeltestamentlige profetene var de første tjenerne som ble sendt ut for å hente inn folket som var invitert til festen. Men de ville ikke komme. Så i tidens fylde, kom kongen selv (Jesus) og gjorde alt ferdig. Oksen og gjøfeet er slaktet og festen er gjort klar. Men de inviterte foraktet den og gikk sin vei. Enhver hadde sine egne unnskyldninger. De som var invitert var ikke verdig. Derfor sa Herren at tjenerne skulle gå i hast ut på byens store og små gater, og føre de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde til festen.
Guds ord minner oss alle om at vi er invitert til den siste banketten. Så spørsmålet er om vi er de som forakter invitasjonen og går vår vei, eller om vi er de fattige, vanføre, lamme og blinde? Er vi den flokken som trenger bryllupsklærne som adgangskort inn til himmelriket? Om vi takker ja så er vi sikret plass på den store banketten i himmelen. Invitasjonen er alltid åpen for den som tar imot og blir ikke stengt så lenge vi lever.