Ungdomsarbeid, kallsvekkelse – og presidentmiddag

Tidligere regionleder Ernst Jan Halsne mener forkynnelsen av Guds ord er det bærende i arbeidet, men at dette ikke må hindre strategiske og fremtidsrettede valg.

Ernst Jan Halsne sluttet som regionleder i Misjonssambandet øst i august 2022, etter å ha hatt ulike tjenester i Misjonssambandet hele sitt voksne liv, både lokalt, regionalt og sentralt. Han er nå seniorkonsulent i Misjonssambandet øst.

Glede og takknemlighet, men blir trist av liten vekst lokalt

Vi undres på hva han sitter igjen med av gleder og utfordringer etter sju år som regionleder i Misjonssambandet øst.

– Sju år som regionleder i Misjonssambandet øst var hektiske arbeidsår for min del. Men samtidig noen av de mest meningsfulle jeg har hatt. Jeg fikk utvidet mitt kontaktnett vesentlig både blant ansatte og lokale misjonsvenner. Jeg har fått nærhet til mange mennesker som jeg ikke har hatt før.

Det mest gledelige har vært å få delta i ansettelsesprosessen av nye, unge medarbeidere i regionen. Å lytte til unge mennesker som forteller om sitt personlige kall og trosliv har fylt meg med stor takk til Gud. Jeg håper at jeg har kunnet være med å gi litt motivasjon og støtte på veien for dem, sier Halsne, som også medgir at det har vært utfordringer.  

– Omfanget av det lokale arbeidet i regionen har gått en del tilbake. Sviktende vekst lokalt som vi ikke makter å gjøre noe med, kan i enkelte stunder gjøre meg trist. Samtidig gleder jeg meg over de nye forsamlingene som er etablert og vokser.

Har tro på Ung:Disippel og forsamlingsarbeid

– Hvor mener du mulighetene og utfordringene ligger i regionen fremover med tanke på Misjonssambandets arbeid?

– Først vil jeg peke på arbeidet med Ung:Disippel. Grunnen er at Ung:Disippel har en ekstra dimensjon i seg som går på å «utdanne» unge til ikke bare å være deltakere, men også til engasjerte ledere. Dette har for så vidt alltid vært gjort på ulike måter. Men i Ung:Disippel har det et mer målrettet fokus.

Jeg vil berømme de som etablerte dette arbeidet. Og jeg har et ønske og en anbefaling at dette arbeidet prioriteres med ressurser slik at det kan bli et alternativ for flere tenåringer som ønsker å følge Jesus. Jeg tror det kan bli betydningsfullt for regionens og misjonens fremtid om det får være i utvikling og vokster, uttaler den tidligere regionlederen.

Halsne har fortsatt tro på muligheten for vokster og utvikling i forsamlingsarbeidet i regionen og peker på at noen har etablert nytt arbeid fordi de opplevde det som et kall. – Det er flott, synes han.

Behov for dypere kallsvekkelse

Samtidig mener han det er mange utfordringer, og tror det vel alltid vil være slik.

– Kanskje det viktigste behovet er en dypere kallsvekkelse. Vi er antakelig mer preget av et materialistisk velstandssamfunn enn hva vi er klar over. Dette vil prege våre prioriteringer og valg for eget liv og i neste instans vårt misjonsengasjement. Det er mange åpne dører om vi bare er villige til å bryte opp og gå inn gjennom dem, understreker Halsne.

– Kan du utdype litt hva du mener med «behov for en dypere kallsvekkelse»?

– Mange av oss er stedbundne, mens vi er kalt til oppbrudd, forklarer han, og viser til bibelordet i Esekiel 34,6b: «Det er ingen som spør, og ingen som leter etter dem (hjorden).»

– Dette er sterkt om kallsvekkelse – spørre og lete etter den bortkomne. Implisitt i dette ligger det at en bryter opp fra sitt eget behag og sine egne goder ved å spørre og lete etter de som er borte.

Dette kan bli konkret. Er det noen som spør etter dem? Israels hyrder røkter seg selv, står det i vers 2 i kapittel 34 hos Esekiel. Dette preger også oss. Men det kan være en åpen dør: Gå ut og let!

Esekiel 34,6b er et sterkt bibelord som har fulgt meg. Det gjør meg trist når jeg tenker på det for egen del, medgir Halsne.

Liker å lytte og setter pris på å bli lyttet til

– Hva har møtet med enkeltmennesker betydd for deg?

– Jeg er glad i møte med mennesker og å dele fellesskap. Jeg liker å lytte, og jeg setter pris på at det er noen som vil lytte til meg. Det er slik jeg lærer og utvikler meg. I møte med enkeltmennesker har jeg lært mye om meg selv og bygget nye relasjoner. Med årene er jeg blitt mer trygg i slike relasjoner og kan være meg selv, forteller han.

– Et høydepunkt litt på siden av det ordinære misjonsarbeidet, var det nære forholdet og vennskapet vi fikk som tok utdannelse innen arbeidsveilederutdanning. Måten dette arbeidet er bygget opp på, forutsetter åpne og ærlige møter med andre mennesker. Det har jeg med meg som litt spesielt gode minner.

Mange bibelvers har betydd mye

– Er det et bibelvers som har betydd spesielt mye for deg i tiden i Misjonssambandet?

– Det er mange bibelvers som har betydd mye for meg. Det kommer stadig nye i skiftende tider.

– Har du et eksempel?

– Salme 34,23: «Herren forløser sine tjeneres sjel. Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.» For meg er dette et kjerneord, som har fulgt meg i 40 år, også i forkynnelsen. Jeg håper dette kan være en grunntone i min forkynnelse, det evangeliske, forteller han.

Systematisk og målrettet arbeid

I forbindelse med at Ernst Jan Halsne skulle slutte som regionleder i Misjonssambandet øst, ble han intervjuet av Utsyn. Han uttalte da følgende: «Jeg tror kanskje vi brukte for lite tid på å utvikle arbeidet videre og ta strategiske valg som var fremtidsrettet.» (Utsyn nr. 12/2022)

Vi ber han utdype dette litt mer.

– Ung:Disippel-arbeidet, som jeg allerede har omtalt, er et eksempel på systematisk og målrettet arbeid. Det samme gjelder Vekst, et fellesskapsbyggende arbeid i regionen hvor vi bistår lokale fellesskap til utvikling og strategiske valg for sitt arbeid. Dette var ikke fraværende tidligere. Men det ble for lite verdsatt, tror jeg.

Jeg vil hevde at forkynnelsen av Guds ord er det bærende i arbeidet og at det ikke er noe som erstatter den. Men det er noe mer å si. Forkynnelsen må ikke holdes opp som et argument mot å gjøre strategiske og fremtidsrettede valg.

I dag er «endringsledelse» blitt et aktuelt tema. Dette må bli mer enn teori. Vi må fange opp endringer i kultur og samfunn og ta dette på alvor.

Å tematisere og arbeide med slike spørsmål er viktig også for kristen misjonsvirksomhet. Ser jeg tilbake på min egen tjeneste, skulle jeg ønske at jeg på et tidligere tidspunkt hadde fått mer forståelse for dette, forteller Halsne.

– Hva mener du med at forkynnelsen ikke må holdes opp som et argument mot å gjøre strategiske og fremtidsrettede valg?

– Når noen peker på behov for strategisk organisering av arbeidet, har jeg ved noen anledninger opplevd at dette møtes med at «det er forkynnelsen som gir vekst». Det er sant. Men det kan ta livet av det å søke de kloke og strategiske valgene. Vi må ikke sette forkynnelse og strategi opp mot hverandre.

Jeg har selv vært fristet til å gjøre det, ved å tenke at det er forkynnelsen som skaper vekst og fornyelse.

Hensikten med å ta strategiske og kloke valg i arbeidet er å komme tettere på folks liv, slik at forkynnelsen når inn til menneskene, understreker Halsne.

Forkynning, snekring, familie og venner

Men hva opptar den tidligere regionlederen nå?

– Slik min stilling er satt sammen nå, deltar jeg en god del med forkynnelse. Det opplever jeg som meningsfullt. Jeg liker å få arbeide med tekster og taleoppdrag på min måte.

Ellers er jeg engasjert i en del styrearbeid på våre institusjoner. Jeg er også aktivt med i arbeidet lokalt på vårt misjonshus i Ytre Enebakk.

I tillegg har jeg en «snekker» eller «håndverker» i meg og liker veldig godt å gjøre noe med hendene. Med hus, hytte og garasje og dugnader og annet frivillig arbeid er det nok å ta tak i.

Så er det fint å være del av en stor familie og å dyrke vennskap. Det vil jeg ikke forsømme, understreker han.

– Hva er «din måte» å arbeide med bibeltekster og taleoppdrag på?

– Jeg søker etter det i teksten som treffer meg, uten at jeg alltid lykkes i dette. Det betyr mye for meg at det jeg formidler, skal oppleves som noe jeg har fått se i teksten og noe som korresponderer med eget liv, forklarer han.

Håper også pensjonisttilværelsen blir meningsfull og aktiv

– Hvilke planer har du fremover?

– Vel, jeg runder 67 i år. Det er en milepæl hvor jeg tenker å bevege meg over i pensjonisttilværelsen. Jeg liker ikke å ha det travelt lenger. Men jeg vil være med både i misjon og i det sosiale liv i et litt mer tilpasset tempo.

Så får jeg bare håpe at det blir en meningsfull og aktiv tid det også. Jeg har mye jeg har lyst til å gjøre, opplyser han.

Røykeri bak garasjen og middag med statsminister og president

– Har du noen hittil godt bevarte «fun facts» fra eget liv?

– Ikke veldig mange. Men bak garasjen har vi et enkelt røykeri hvor vi røyker laks til jul. Det er en egenprodusert godbit å servere både til familie og venner i juletida. Men det er ikke godt bevart.

At jeg sammen med kona Åse har vært på middag på Akershus festning med statsminister Stoltenberg og den tanzanianske presidenten, er heller ikke så verst å skilte med. Men det var også flere der da, forteller Ernst Jan Halsne.