Det sier Madelen Nordhagen som ønsker å hjelpe ungdommene hun leder til å innse at de ikke trenger å mestre alt. Og at ikke alt trenger å være perfekt eller gå etter planen.
Artikkelen stod først på trykk i UTSYN 2/2022 datert 4. februar 2022.
Hun virker travelt opptatt når jeg får mailrespons fra henne 8. desember. Det er mye koronagreier og juleinnspurt. Hun lover å svare skriftlig på noen spørsmål først. De får jeg 17. desember. Når jeg ringer henne 20. desember, har freden senket seg på hjemmekontor i utestuen til svigers på Moy utenfor Grimstad. Hun forteller om sol og hvitlagte jorder foran seg. Jeg kan høre det i stemmen at hun smiler når hun snakker.
– Jeg er en gammel sjel i ung kropp, sier hun og latteren runger gjennom telefonlinja.
Hun mener nemlig at det er litt gæmlis at hun ser på God Morgen Norge hvis hun skal ha en rolig morgen før jobb. Samtidig er komiserien The Office på skjerm eller rap-gruppa Karpe på øra når hun skal slappe av. Det trekker jo ned den mentale alderen.
«Jeg liker å bygge en benk, derfor gjør jeg det. Han syns det er gøy å bake eltefrie rundstykker, så da gjør han det.»
«OMVENDT KJØNNSROLLEMØNSTER».
Hun falt for Vegard Heldal da hun var 16 år. Lite visste hun da at de som ektepar kom til å ha et «omvendt kjønnsrollemønster», som hun kaller det. Hun mener de ikke er et helt A4-par.
– Hos oss gjør Vegard mye husarbeid, baker og ønsket seg bakebøker til jul, mens jeg er den som skifter lyspærer, pusser opp og ønsket meg pussemaskin til jul. Pynting og interiør får ikke mannen lov til å styre, det er hennes oppgave. Han får si sin mening, men Madelen har siste ordet.
– Er dette omvendte kjønnsrollemønsteret noe dere har snakket mye om?
– Vi har snakket om at begge skal hjelpe til mye i hjemmet. Vi fordeler våre roller ut fra hva vi liker å gjøre, ikke på bakgrunn av kjønn. Jeg liker å bygge en benk, derfor gjør jeg det. Han syns det er gøy å bake eltefrie rundstykker, så da gjør han det.
Alder: 26 år
Familie: Gift med Vegard Heldal.
Bakgrunn: Bachelor i innovasjon og ledelse fra Hauge School of Management på NLA Høgskolen. Startet i mars 2021 som administrasjonsleder i Misjonssalen Oslo og juni 2021 som leder for Ung:Disippel.
Har tidligere jobbet som bl.a. koordinator for Sommertreff på Drottningborg og menighetspedagog i Enebakk kirke. Oppvokst i Enebakk, bosatt i Oslo.
Har interiør-Instagram-kontoen @diy.med.madelen.
ENDRINGSLEDELSE I PRAKSIS.
Madelen sjonglerer også på bortebane mellom mange ulike ting i sine to jobber. Hun håper på et normalt 2022 med gode stunder med ungdommene i Ung:Disippel og i menigheten Misjonssalen Oslo. Hun er i sitt ess med mange baller i lufta som hun skal organisere og få til å gå opp i opp.
– Noen ville sikkert hatet det, men jeg syns det er gøy å jobbe med prosjekter og arrangementer.
Helt siden mars 2020 har hun øvd seg på at ting ikke alltid går etter planen. Da måtte hun på 1,5 måned legge om hele Sommertreff til digitalt arrangement, kombinert med bachelorgradinnspurt i innovasjon og ledelse.
– Jeg fikk mye bruk for faget endringsledelse. Folk flest går i et mønster og liker ikke endring.
Kommunikasjon rundt alt som skal skje er veldig viktig når man skal endre noe.
Innovasjon studerte hun fordi hun trigges av å tenke nytt, utvikle bedre løsninger og effektivisere prosessene fra der man har en idé til man har et produkt, tjeneste eller arrangement.
– Ser du alltid noe som kan forbedres rundt omkring?
– Jeg har et hode med en radar som ofte tenker på hvordan man kan gjøre ting bedre og mer effektivt. Det er spennende å tenke løsninger.
– Da ser du kanskje forbedringspotensialer i Misjonssalen Oslo også.
– Misjonssalen må alltid være i utvikling. Hele tiden må gudstjenester og aktiviteter utvikles slik at det møter folks behov. Og vi har et bredt spekter av både folk og behov.
SMARTTELEFONABSTINENSER.
Tilbake til Ung:Disippel. I skrivende stund vet Madelen at leiren i januar 2022 må avlyses og gjøres digital.
– På en måte syns jeg det er spennende å løse slike saker, samtidig liker jeg orden og er nøye, sier hun og legger til: – Det å godta at ting ikke alltid blir slik man hadde tenkt, må jeg øve meg på. Jeg er jo ikke et supermenneske heller, sier hun og ler hjertelig.
«Vi merker at de snakker med hverandre på en annen og bedre måte når de ikke har sittet på telefonen i forkant. Vi lederne får også mer kontakt med dem.»
Hun skulle ønske hun selv fikk høre at ting ikke må være perfekt og alltid gå etter planen da hun selv var i Ung:Disippel-alder.
– Ungdom i dag har vokst opp og lever i et prestasjonssamfunn. Vi merker at de vil ha ting på stell. Bare i løpet av de årene jeg har jobbet med ungdommer, ser jeg at det i dag er enda viktigere for dem å mestre ting. På alle fronter samtidig. Fryktelig slitsomt.
Madelen og ledergjengen har sett at prestasjonsbehovet og telefonen henger tett sammen. Spesielt Snapchat. Regelen på leir er at telefonen kun er lov å bruke om det er noe helt spesielt viktig.
– Vi merker at de får opp blikket og blir mye mer til stede når telefonen er lagt vekk. De må faktisk finne på noe og snakke med hverandre. Plutselig blir aktiviteter gøy.
– Får de abstinenser når dere er så strenge?
– Noen prøver seg hele tiden med at det er noe de bare «må» sjekke, men vi er veldig strenge på dette. Vi merker at de snakker med hverandre på en annen og bedre måte når de ikke har sittet på telefonen i forkant. Vi lederne får også mer kontakt med dem.
– Det er uhyre viktig at denne aldersgruppen har gode kristne forbilder og at de får oppleve et kristent miljø. Livsfasen er svært viktig, de er lettpåvirkelige og utrygge på seg selv. Å få tilrettelegge for leirer og best mulig kontakt mellom og med disse ungdommene er givende og meningsfylt, avslutter Madelen Nordhagen.