I etterkant av varslingsutvalget

UTTALELSE FRA HOVEDSTYRET: Det har fra flere hold vært ytret ønske om mer informasjon om varslingsutvalgets arbeid og læringspunktene fra rapporten. Vi vil i det følgende forsøke å imøtekomme dette ønsket.

I oktober ga medarbeiderforeningen i Misjonssambandet (NLM-MAF) uttrykk for at det ville vært ønskelig at hovedstyret ga noe mer informasjon om varslingsutvalgets arbeid og læringspunktene fra rapporten. Som kjent nedsatte hovedstyret i mars 2021 et varslingsutvalg for å undersøke ulike varslinger mot generalsekretæren. Utvalget konkluderte i august 2021 enstemmig med at «behandlingen av sakene har vært forsvarlig, uten vesentlige avvik fra krav som gjelder».

Det er heller ikke bare Medarbeiderforeningen som har ytret ønske om å få mer informasjon gjennom denne prosessen. Vi har fått henvendelser der det etterspørres mer informasjon om sakenes innhold eller i det minste antallet saker. Andre har stilt spørsmål om varslingsutvalgets habilitet. Det har også blitt etterspurt mer informasjon om de læringspunkter som er blitt fanget opp i etterkant av varslingsutvalgets arbeid. I denne uttalelsen vil vi forsøke å dele så mye informasjon som mulig uten å bryte med vår taushetsplikt eller med personvernet til enkeltpersoner.

Det er sterkt beklagelig at noen misjonsvenner har hatt en opplevelse av ikke å bli møtt med respekt, bli sett og lyttet til. Misjonssambandet ønsker å være en organisasjon som har god dialog/kommunikasjon på alle nivåer, med en kultur for tjenende lederskap, omsorg og åpenhet. I fellesskap ønsker hovedstyret og hovedstyrets administrasjon å arbeide videre med å bli bedre på dette.

Vi har tidligere takket de som har meldt fra om opplevelser av kritikkverdige forhold i organisasjonen. Den takken vil vi gjenta her. All kritikk kan være nyttig og kan føre til viktige forbedringer på ulike nivåer. Derfor vil hovedstyret sterkt understreke at de som har varslet om ulike forhold ikke skal regnes som problemskapere. Tvert imot ønsker vi å arbeide for at ulike syn på krevende saker ikke fører til uheldige spenninger eller skillelinjer i arbeidet vårt.

Antall saker

Hovedstyret har så langt ikke ønsket å tallfeste offentlig antallet varslingssaker. En viktig årsak er at ulike personer i noen tilfeller har sendt inn en varsling eller en bekymringsmelding om samme sak eller samme sakskompleks. Med andre ord står vi overfor flere varslere og kritikere enn vi står overfor spesifikke saker.

I tillegg har det vært utfordrende å vurdere behandlingen og oppfølgingen av ulike henvendelser. Noen saker har hatt mer karakter av å være bekymringsmeldinger enn varslinger etter arbeidsmiljøloven. Noen varslinger har dessuten blitt behandlet andre steder i organisasjonen. For eksempel er alle aksjeselskaper i Misjonssambandet (som våre skoler) pålagt å ha egne varslingsrutiner. Da er det ikke hovedstyret, men institusjonenes styre, som har ansvaret for at disse følges.

Alt som så langt er sagt innebærer at det er vanskelig å tallfeste disse sakene, men vi kan antyde et omfang på i overkant av ti saker som ble vurdert og/eller behandlet av varslingsutvalget. Noen av disse var ikke varslingssaker i samsvar med arbeidsmiljøloven, altså saker hvor ansatte meldte fra om «kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet», men vi ønsket å få dem vurdert likevel.  

Typer saker

Det har vært utfordrende for hovedstyret å gi generelle kommentarer om varslingssakene da disse er av svært ulik karakter. Som kjent mottok også kontrollkomiteen i Misjonssambandet flere varslinger på sensommeren 2020. En stor del av disse sammenfaller med sakene som varslingsutvalget behandlet. Vi mener at kontrollkomiteen grupperte disse varslene på en sakssvarende måte i tre ulike grupper i deres rapport og gjengir denne her:

a) De vanskelige personalsakene som har seksuelle krenkelser, andre krenkelser og alvorlige konflikter m.v. som utgangspunkt, og omfatter påståtte feil i behandlingen av for så vidt både de som har krenket og de som har blitt krenket. Noen medarbeidere og frivillige mener seg urettmessig behandlet og ikke hørt.

b) I utgangspunktet mer ordinære personalsaker (blant annet om lønn) hvor medarbeidere føler seg urettmessig behandlet og/eller ikke hørt.

c) Personalsaker relatert til strategi og satsingsområder, hvor medarbeidere føler seg urettmessig behandlet og/eller ikke hørt i forbindelse med omstillinger og nedbemanning

Generelt er det svært utfordrende både for bedrifter, frivillige organisasjoner og politiske partier å håndtere saker knyttet til seksuelle krenkelser. Det er også situasjonen i Misjonssambandet, og det er bakgrunnen for at det i 2000 ble utarbeidet «Retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser» som Misjonssambandet har felles med Indremisjonsforbundet, NMS og Normisjon.

Dessverre har det siden retningslinjene kom på plass vært nødvendig å behandle omkring 100 slike saker. En del av sakene som er blitt meldt inn til kontrollkomiteen/hovedstyret – og dermed også de sakene som ble behandlet av varslingsutvalget – har på ulike vis sin bakgrunn i saker som har blitt behandlet med utgangspunkt i retningslinjene om seksuelle krenkelser. Det er sjelden slik i disse sakene at den som anklages for en seksuell krenkelse avviser faktiske forhold. Derimot har det skjedd i en del saker at den det gjelder, og vedkommendes støttespillere, mener at konklusjonene som Misjonssambandet har trukket er for strenge.

Varslingsutvalgets rolle

Da hovedstyret nedsatte et varslingsutvalg i februar 2021, var ønsket at utvalgets fire medlemmer skulle utfylle hverandre og bidra med variert og relevant spisskompetanse innen blant annet psykologi, ledelse og menighetsliv samt juridisk spisskompetanse innenfor varsling og arbeidsrett. 

Vi gjorde grundige vurderinger av sammensetningen i forkant, og ulike aktører ble vurdert før vi landet på den endelige sammensetningen. Hovedstyret mener at utvalget ble solid sammensatt, var tilstrekkelig uhildet, og at mandatet var hensiktsmessig, slik at utvalget gikk inn i de ulike sakene med et bredt nok utgangspunkt med tanke på innholdet og realitetene i de ulike varslingene. I arbeidet med rapporten har utvalget benyttet sin samlede kompetanse, og de har gjort grundige vurderinger i de enkelte sakene basert på et bredt materiale bestående av intervjuer, dokumenter og ulike former for dokumentasjon som foreligger. Når det gjelder habilitet, har dette blitt grundig vurdert i hver enkelt sak. I noen få tilfeller har det ført til at saker har blitt behandlet av tre av medlemmene.

Da utvalget ble presentert offentlig for snart et år siden, fikk vi fra ulike hold primært positive tilbakemeldinger på hvordan det var sammensatt. Kritikken som har kommet rundt sammensetning og habilitet, har primært kommet i etterkant av at konklusjonene ble gjort kjent.

Læringspunkter

Vi har mye å lære av disse sakene, og varslingsutvalgets rapport har påpekt ulike forhold i sakene som kunne vært håndtert annerledes. Varslingsutvalgets og hovedstyrets konklusjoner i disse sakene innebærer altså ikke en avvisning av at feil har blitt gjort. Vi erkjenner at dette nok burde vært kommunisert enda tydeligere.

Det har også vært nødvendig for hovedstyret og generalsekretær å bruke noe tid på å gjennomgå varslingsutvalgets rapport grundig i forkant av at vi nå offentlig beskriver noen læringspunkter. Vi vil også påpeke at noen læringspunkter er knyttet direkte til enkeltsaker og er derfor vanskelige å kommentere. Her er noen av de viktigste læringspunktene vi sitter igjen med:

a) Viktigheten av å lytte og bidra til at den enkelte kjenner seg hørt og forstått.

Det er viktig for oss å ta på stort alvor at mennesker i vår organisasjon opplever at de ikke har blitt tatt på alvor og blitt hørt. Det er umulig å hevde at denne opplevelsen ikke er reell, og vi ønsker å uttrykke vår beklagelse til de som sitter med disse opplevelsene. Et viktig læringspunkt er at vi som øverste ledelse må bli flinkere til, særlig i tilspissede situasjoner, å møte misjonsvenner med ydmykhet og empati, slik at den enkelte i større grad føler seg møtt med respekt og godt lyttet til. I noen saker er dette vanskeligere å få til enn i andre, men det må alltid være målet.

b) Viktigheten av bedre og tydeligere rutiner.

Etter at kontrollkomiteen påpekte svakheter ved hovedstyrets behandling av varslingssaker, har det vært jobbet med nye varslingsrutiner både for ansatte og for frivillige. Vi håper og tror at disse kan være gode verktøy med tanke på håndtering av fremtidige varslinger.

c) Viktigheten av å huske maktforhold.

Den øverste ledelsen i Misjonssambandet – det gjelder både hovedstyret og hovedstyrets administrasjon – har mer makt enn den jevne misjonsvenn og den enkelte ansatte. Vi ønsker å være tydelige og oppmerksomme på det asymmetriske forholdet ikke minst når vanskelige saker skal behandles. Rent praktisk påpeker varslingsutvalget nødvendigheten av å skrive grundige referater som tydelig avklarer rollene til møtedeltakerne. Vi ønsker å lære av at det i noen saker har vært skapt usikkerhet om alle involverte har fått frem viktige anliggender før konklusjon trekkes. 

d) Viktigheten av gode retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser.

Som nevnt har noen av varslingssakene sitt utspring i saker som har blitt behandlet etter retningslinjene for seksuelle krenkelser. Her har er et av læringspunktene, etter at varslingsutvalget har gått grundig inn i behandlingen, vært at retningslinjene Misjonssambandet har (sammen med ImF, Normisjon og NMS) er gode, har fokus på å ivareta den svake part i disse sakene, og at de i stor grad har vært etterfulgt av de som har behandlet sakene. Men også i denne typer saker er det ulike læringspunkter som vil bli fulgt opp i praksis, og hovedstyret har også kommet med innspill til fremtidig revidering av retningslinjene.

e) Viktigheten av rask respons.

En del varslere/kritikere har uttrykt skuffelse over at de ikke har fått svar, eller har fått et svært sent svar, på sine henvendelser. Dette beklager vi. Det har vært en utfordring at hovedstyret ikke har kunnet bruke sin egen administrasjon (pga. varslingssakenes natur), og det skaper praktiske og ressursmessige utfordringer. Vi tror opprettelsen av en egen epost for innsendelse av varslinger fra ansatte kan bidra til å redusere muligheten for unødvendige forsinkelser.

f) Viktigheten av å skape flere gode møteplasser.

Det er alltid krevende å stå i ulike konfliktsituasjoner. Dersom partene «møtes» bare gjennom det skrevne ord i media, epost eller i andre lignende kanaler, blir det ofte enda mer krevende for alle å skape bedre forståelse for hverandres anliggende. Vi erkjenner også at vi som representerer Misjonssambandets øverste ledelse iblant har mislyktes med å dempe konfliktlinjene og skape mer gjensidig forståelse gjennom det vi har uttalt i ulike sammenhenger det siste året.

Avslutning

Alle som har vært involvert i en krevende konflikt, eller vært part i en utfordrende personalsak, vet at dette koster krefter og er svært krevende. Det er ikke til å legge skjul på at både hovedstyret, generalsekretær og de ulike varslerne har opplevd dette som belastende.

Hovedstyret mente at det var helt nødvendig å undersøke grundig de alvorlige anklagene som dels ble rettet offentlig mot generalsekretæren og dels fremsatt i varslinger. Da er det nødvendig å prøve å bringe fakta på det rene og gjøre en vurdering av rimeligheten i påstander som fremsettes. Dette kan være svært krevende i komplekse konflikter. Derfor valgte hovedstyret å nedsette et eksternt varslingsutvalg som kunne gå inn i dette. Selv om rapporten og konklusjonene foreligger derifra, betyr ikke det at vi er ferdig med arbeidet med å sette læringspunktene ut i praksis. Vi har mye vi ønsker å forbedre oss på.

Hovedstyreformann Raymond Bjuland, på vegne av Misjonssambandets hovedstyre