– Fikk ikke ro med å ikke si det

I et innlegg på Vårt Land og Dagen sine nettsider, skriver Kjartan Åsebø noe om hvorfor han trakk seg fra Misjonssambandets hovedstyre. Nå utdyper han.

Kjartan Åsebø, rektor ved Val Skoler og tidligere hovedstyre-medlem, skrev onsdag 26. januar et innlegg på verdidebatt.no om hvorfor han takket nei til å fortsette i Misjonssambandets hovedstyre.

Problemstillingen aktualiserte seg da generalforsamlingen ble utsatt i ett år. Resten av hovedstyret takket ja til et års forlengelse, mens kun Åsebø takket nei. (Se hovedstyrets møteprotokoll fra 04.02.21.) Hans siste hovedstyremøte var i juni 2021, og Reidar Bøe (1. varamann) erstattet ham i hovedstyret etter dette.

Kunne ikke stå ansvarlig

I innlegget skriver Åsebø at han ønsket minst mulig oppmerksomhet om dette, men at «utviklingen det siste halvåret har gjort at jeg likevel kjenner behov for å si det litt høyere». Begrunnelsen handler om at han «ikke lenger kunne stå ansvarlig for en viktig del av forvaltningen i Misjonssambandet», og at han ikke fikk «tilstrekkelig gehør i hovedstyret for å ta tak i dette på en (...) sakssvarende måte».

Åsebø skriver at «det avgjørende var håndteringen av en del krevende personalsaker». I tillegg beklager han i innlegget at han «ikke kunne stå i det (hovedstyre-vervet, journ.anm.) ut den tiden som man kunne forvente».

Onsdag ettermiddag (26.01) kom hovedstyret med en uttalelse om hvordan de vil håndtere varslingsutvalgets rapport, som kom i august.

Ingen enkelthendelser

Utsyn har stilt Kjartan Åsebø spørsmål via e-post, blant annet om hans nære relasjon til Endre Stene og dens betydning i saken.

– Jeg forstår at det blir stilt spørsmål ved min habilitet som følge av dette, og jeg har også erklært meg inhabil når Endre Stene sin varsling har vært behandlet. Jeg ønsker samtidig å si at det i hovedstyret har vært flere habilitetsutfordringer i forbindelse med krevende saker, kommenterer Åsebø.

– Hvorfor velger du å uttale deg nå, etter ett års stillhet?

– Det er ikke spesielle enkelthendelser eller saker som har utløst det nå, jeg fikk kort og godt ikke lenger ro med å ikke si det.

Om sitt bidrag i arbeidet med varslinger, skriver Åsebø at han takket nei til å fortsette i hovedstyret før varslingsutvalget ble nedsatt.

– Jeg takket nei til å fortsette 4. januar 2021. Varslingsutvalget ble nedsatt en gang våren 2021, med min støtte. Jeg gikk ut av hovedstyret i starten av juli, mens varslingsutvalget la frem sin rapport i august. Mitt valg om å ikke ta «ekstraåret» i hovedstyret ble altså tatt helt uavhengig av opprettelsen av varslingsutvalget fordi det på den tiden ikke var konkretisert noe varslingsutvalg. Jeg stod likevel ut perioden til starten av juli 2021, så jeg var orientert om det som foregikk nesten helt frem til utvalget la frem sin rapport. Dette illustrerer også at det ikke nødvendigvis har vært sammenfall mellom det jeg i innlegget beskriver som «krevende personalsaker» og de sakene som har vært sendt til varslingsutvalget.

– Hva mener du med "håndteringen av en del krevende personalsaker"?

– Jeg mener blant annet at det ikke nødvendigvis er likhetstegn mellom det å behandle en sak rett i juridisk forstand og det å håndtere personene som er involvert i en sak på en god måte. Personalsaker er i sin natur ofte krevende, ikke minst de myke sidene, altså det som ikke lar seg regulere av lover og retningslinjer. Dersom vi ikke håndterer det godt, kan det lett bli enda mer utfordrende. Med «en del» mener jeg at det er flere enn «få», men holder samtidig åpent for at dette ikke nødvendigvis gjelder alle saker. Jeg tror at det også er krevende personalsaker som er håndtert på en god måte, men de kommer naturlig nok ikke like ofte frem til hovedstyret.

Krevende situasjon

Formann i hovedstyret, Raymond Bjuland, har blitt forelagt Åsebøs kommentarer, og svarer i en e-post til Utsyn at han ikke ønsker å kommentere noe utover det han allerede har uttalt til Vårt Land:

«Jeg har blitt informert av Kjartan Åsebø om innlegget hans. Det er ingen hemmelighet at Misjonssambandet står i en krevende situasjon med tanke på alle som har hatt vanskelige og vonde opplevelser i organisasjonen. Noe særlig mer er det vanskelig å si om selve innholdet i Kjartan Åsebøs uttalelse».