Tilbake til Etiopia

Legen «Bjørn» er endelig tilbake på sykehuset i Etiopia etter evakueringen fra landet.

I begynnelsen av november vedtok Misjonssambandet å evakuere alle barnefamilier fra Etiopia til Kenya som følge av en eskalering av konflikten i landet hvor opprørstropper nærmet seg hovedstaden Addis Abeba. I frykt for en nedstenging av landet, flyttet organisasjonen også utsendingene uten barn til hovedsaken med tanke på en eventuell rask evakuering.

Blandede følelser

Nå er opprørstroppene presset tilbake, og de fleste av Misjonssambandets voksne utsendinger får reise tilbake på korttidsopphold til sine arbeidssteder som ikke er direkte påvirket av krigshandlinger.

– Det er fantastisk å være tilbake på sykehuset og i byen hvor jeg føler jeg hører hjemme. I dag har jeg fått gjøre en operasjon sammen med kollegaene jeg har arbeidet med i over to år her, sier «Bjørn».

Han arbeider i et sensitivt område i landet, og omtales derfor med alias. Legen ble tirsdag den første av Misjonssambandets misjonærer som vendte tilbake til arbeidsplassen utenfor Addis. Det er vedtatt at barnefamilier må bli i Nairobi til tidligst over nyttår.

– Derfor er det med litt blandede følelser at jeg får lov til å være her. Ingen av familiene i Kenya synes det er kjekt å måtte feire julen der i stedet for i sine hjem, sier «Bjørn».

Også hans kone er i Kenya for å undervise misjonærbarna hun er lærer for. For «Bjørn» blir det i denne omgang tre uker på sykehuset før han drar tilbake til Kenya.

To voksne misjonærkollegaer kommer trolig ganske snart til å ha et toukers opphold i området hvor «Bjørn» befinner seg, og en av misjonærene som har oppholdt seg i Addis får trolig ha et opphold på sitt arbeidssted.

Økte priser

Han sier at ikke alle etiopiere har forståelse for hvorfor utsendingene har måttet evakuere.

– Det er nok en følelse av at noen oppfatter det som et svik at utsendingene plutselig har reist. Men på mitt arbeidssted kjenner de meg, og de vet at jeg var her under hele koronatiden. Når jeg sier at jeg må være borte, så sier de at jeg ikke skal tenke på det og bare komme tilbake når jeg kan, sier «Bjørn».

Han forteller at fem kollegaer kommer fra områdene hvor det nå er krigshandlinger, og at de ikke har hørt fra familien på månedsvis.

– Sånn sett påvirker det arbeidsmiljøet, og matprisene har økt veldig de siste månedene. Det er blitt vanskeligere økonomisk for mange, men utover det merker vi lite til konflikten i hverdagen. Vi får det vi trenger i butikkene, og jeg må minne meg om at situasjonen i landet kan være farlig. Livet går sin gang her, og truslene er ganske fjerne, sier «Bjørn».

Optimisme

Han opplever også en økende optimisme blant befolkningen etter at opprørsgruppene er presset tilbake ved fronten.

– Spesielt i Addis er folk opptatt av krigen, og det er en større stolthet blant folk over landet sitt. Hvis du spør, får du gjerne et langt foredrag om situasjonen, sier «Bjørn».

Også Misjonssambandets regionleder for Etiopia og Øst-Afrika, Lamessa Endalew, som selv er fra landet, opplever større positivitet blant majoriteten.

– Statsministeren har vært ved fronten og sendt liveoppdateringer nesten hver dag. Han forteller naturlig nok mye om de seirene regjeringshæren opplever. Det samler og inspirerer majoritetsbefolkningen, sier Endalew.

Propaganda

Men det er også et eksempel på den propagandakrigen som gjør det vanskelig å få sikker informasjon om den reelle situasjonen i landet.

– Det er vanskelig å tro på informasjon som kommer ut av landet. Begge sider kjemper en propagandakrig, sier Endalew.

Samtidig er det bekreftet fra begge sider at opprørsgruppene har slått retrett fra sin frammarsj mot hovedstaden. Det er heller ingen tvil om at situasjonen i Tigray, men også andre nordlige regioner, er kritisk for sivilbefolkningen.

– Noe nødhjelp, blant annet fra UNICEF, har kommet inn i Tigray. Men situasjonen er svært kritisk med store behov for nødhjelp og medisin. Regionen har vært stengt lenge, og i tillegg har blant annet gresshopper og mangel på regn gjort at avlingene er dårlige, sier Endalew.

Mekane Yesus

Han forteller at Misjonssambandets store samarbeidskirke Mekane Yesus sitt bistandskontor har bidratt i områdene, selv om de ikke har fått tilgang til Tigray.

– Bistandskontoret har prosjekter i nord og har nå vært aktiv med nødhjelp, og jeg tror de har fått sendt matvarer og annet nødvendig nordover. Men kirken har ikke ellers hatt så stort arbeid i områdene hvor den ortodokse kirken dominerer, sier Endalew.

– Merker du konfliktlinjene innad i kirken?

– I hovedsak går kirkelivet som normalt, og for dem er koronapandemien den største utfordringen. De fleste kirkene er i sør og vest, hvor opprørsgruppene ikke har så mye fotfeste. Derimot har man mistet kontakten med de få menighetene som ligger i konfliktområdene, sier Endalew.