MINNEORD: Raúl Mamani Condori, pastor i Iglesia Evangélica Luterana – Perú, er død.
I over 40 år har Raúl vært en nær venn og medarbeider til mange av perumisjonærene. Han og hans familie var i mange år kontaktpunktet vårt inn i «aymaraland» ved Titicacasjøen. I alle disse årene har han vært ansatt, først i misjonen som vaktmester, altmuligmann og evangelist, senere som pastor i Den lutherske kirken.
Raúl var en stillfaren person, men en som brant for sitt folk og tjenesten i Guds rike. Han hadde alltid god tid, mange oppsøkte han, og de kunne sitte på bakken utenfor huset og prate i timevis. Han fikk stor betydning for mange. Vi kunne stole på Raúl, han var en trofast medarbeider og venn til mange av oss.
Det var derfor med stor sorg vi mottok nyheten om at han lå på sykehus med Covid-19, og at han kort tid senere døde. Våre tanker går til kona, Asunta, denne lille, men flotte kvinnen i Raúls liv gjennom mange år, og til resten av familien.
Vi lyser Guds fred over Raul Mamani sitt gode minne.
I sin bok, Vinden blåser dit den vil, skriver misjonærkollega Asle Jøssang følgende om Raúl:
«Når Raúl spiller på mandolinen, lytter Gud. For Gud har erfaring. Vet han kan regne med denne beskjedne og lutryggede aymaraen med Air Force-capsen.
«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem», står det. Mens andre steller i stand aktiviteter av alle slag, går Raúl Mamani, vaktmester i Juliaca forsiktig rundt og treffer mennesker. Små stevnemøter som Gud allerede har regissert. Det slår meg hvor mange mennesker som forteller at den første smaken på kristentroen fikk de gjennom Raúl.
Hver søndag rister den lutryggede ryggen der borte på musikerbenken. Klimprer taktfast på mandolinen. Det står Jesus es el Señor på den. Jesus er Herren. Raúl gir en sikker melodiføring til de andre som forsøker å takke Gud på nye verselinjer. For at Han kom dem i møte.»
(gjengitt med tillatelse)