Rapport: Kritikk av NLMs hovedstyre
I sommer ble det levert varsling mot hovedstyret. I dag kom rapporten som blant annet foreslår en dedikert person til håndtering av varslinger i organisasjonen.
5. juni i år mottok NLMs kontrollkomité en varsling undertegnet av flere personer om problematisk saksbehandling. I etterkant har kontrollkomiteen mottatt flere varslinger og andre henvendelser som i større eller mindre grad er relatert til den opprinnelige varslingen. Kontrollkomiteen konkluderer med at noen varslinger har vært gjenstand for manglende og tilfeldig behandling av hovedstyret og at det i noen saker ikke har vært tilstrekkelig uavhengighet/avstand mellom hovedstyret og generalsekretæren og administrasjonen.
LES UTTALELSE FRA HOVEDSTYRET HER
– Dette bør hovedstyret gjøre noe med. Det må på plass gode regler og prosedyrer for håndtering av varslinger. Vi er ferdig med undersøkelsene i denne omgang, men vil følge opp hovedstyret på de tiltakene vi har foreslått fram mot neste generalforsamling, sier Arvid Gusland, leder for NLMs kontrollkomité.
– Innebærer de svakhetene og manglene dere har funnet brudd på Arbeidsmiljølovens forskrifter for varslingshåndtering?
– Vi har ikke vurdert om det er brudd på loven i juridisk forstand.
Kontrollkomiteen har foreslått flere tiltak for å bedre varslingssystemet til hovedstyret. Blant annet oppfordrer man til å opprette en funksjon i organisasjonen som spesifikt skal behandle varslinger på alle nivåer.
– NLM er en stor organisasjon, og både størrelsen og kompleksiteten stiller krav til ressursene. Derfor mener vi at en støttefunksjon i varslingssaker vil være til hjelp både for hovedstyret og organisasjonen, sier Gusland.
– Betyr dette at dere mener NLMs administrasjon også mangler ressurser og kompetanse til å håndtere varslinger?
– Vi har ikke vurdert varslingssystemet i organisasjonen generelt, men ser at det har vært en viktig profesjonalisering i NLMs rutiner for varslinger de siste ti årene. Dette er et råd spesifikt med tanke på vurderingen av hovedstyret, men også generelt for varslingssystemet for organisasjoner som NLM, sier Gusland.
– Når dere etterlyser mer avstand mellom generalsekretær og hovedstyret, betyr det at dere har funnet indikasjoner på at generalsekretær har blandet seg inn i varslingssaker på hovedstyrets bord?
– Vi sier utelukkende at hovedstyret ikke har vært nøye nok i å dra grensen som sikrer uavhengighet til administrasjonen. Det er en vanskelig grensedragning på grunn av dobbeltheten i forholdet mellom hovedstyret og generalsekretær som beskrevet i rapporten, sier Gusland.
– Tar på alvor
– Vi tar denne rapporten på stort alvor. Jeg må beklage at det har vært svakheter og tilfeldigheter i hovedstyrets behandling i noen av disse sakene, og det er viktig for oss å få på plass forbedrede rutiner for både hovedstyret og administrasjonens behandling av varslinger, sier Raymond Bjuland, leder for NLMs hovedstyre.
Han understreker også at det blir viktig å sikre tilstrekkelig avstand og uavhengighet mellom hovedstyret og generalsekretær. Det er først og fremst varslinger om generalsekretæren og organisasjonens ledelse som skal behandles av hovedstyret.
– Det er ikke slik at generalsekretæren har forsøkt å påvirke behandlingen i varslingssaker mot seg selv. Manglende avstand kan forekomme når vi trenger praktisk hjelp av administrasjonen. Vi skal holde en god relasjon og støtte generalsekretæren i arbeidet, men må samtidig finne gode rutiner for å holde en profesjonell avstand i varslingssaker, sier Bjuland.
Ikke ny vurdering
Rapporten påpeker også at dialogen med varslere tilsynelatende har bidratt til å øke konfliktnivået i noen av sakene.
– Det må vi ta til etterretning og bli flinkere på. Vi må også bli bedre til å formidle vedtak på en god måte og opprettholde et godt dialogisk klima for å formidle våre vedtak, sier Bjuland.
De fleste av sakene som har kommet inn til kontrollkomiteen ble begynt behandlet av hovedstyret før 2018 da Bjuland ble leder, og noen er fra før 2010. Derfor synes han det er vanskelig å svare for vurderingene som opprinnelig er gjort i hver enkelt sak.
– Kontrollkomiteen har ikke gitt vurdering av konklusjonene som hovedstyret har kommet til, men ut fra den dokumentasjonen som foreligger, ser vi ikke behov for å foreta en ny behandling av de opprinnelige varslingene, sier han.
Samtidig vil hovedstyret innhente ekstern juridisk bistand for å gjennomgå og videreutvikle både egne og organisasjonens varslingsrutiner, og da vil disse varslingene være med i vurderingene.
– Det vil være naturlig at også sakene som har vært behandlet vil være et tema. Hvis en ekstern konsulent ser at mangelfull behandling av noen saker har påvirket konklusjonen i disse, så vil det være naturlig å behandle disse sakene på nytt, understreker Bjuland.
Ny funksjon
Kontrollkomiteen foreslår i sin rapport å opprette en funksjon sentralt plassert i NLM, som spesifikt skal følge opp varslingssaker både for hovedstyret og på alle nivå i organisasjonen. Spesielt for hovedstyret, som består av frivillige valgte medlemmer, mener komiteen at det vil sikre ressurser og uavhengighet til å behandle varslingssaker på en god måte.
– Det er en spennende tanke, og en slik funksjon kunne vært godt å ha på alle nivåer i organisasjonen. Samtidig må vi undersøke hva som fungerer i andre organisasjoner og se hva som kan fungere hos oss. Det er ikke sikkert det er så enkelt å ha en internt ansatt som har tilstrekkelig uavhengighet og integritet, og da kan det for eksempel være mer tjenlig med et fast system for ekstern bistand i varslingssaker. Dette er noe vi har benyttet i vanskelige enkeltsaker tidligere, sier Bjuland.
Glad for at rapport er på plass
Generalsekretær Øyvind Åsland i NLM ønsker i hovedsak å la hovedstyret kommentere rapporten.
– Det er en vurdering av hovedstyrets håndtering av varslingssaker, og da er det først og fremst Bjuland som bør gi en respons. Men jeg synes det er bra at kontrollkomiteen har levert sin rapport slik at vi kan gå videre i denne prosessen. Jeg er glad for at hovedstyret tar den på alvor og vil følge opp konklusjonene, sier Åsland og legger til:
– Jeg vil gjøre det jeg kan for å hjelpe dem i den prosessen.
– Når kontrollkomiteen skriver at hovedstyret i noen saker ikke har hatt tilstrekkelig uavhengighet/avstand til generalsekretær, kan det tolkes som at du har påvirket deres behandling av varslinger mot generalsekretæren.
– Det synes jeg er feil at jeg skal vurdere, og jeg vil la det være opp til hovedstyret å kommentere, sier Åsland.
– Påminnelse
Generalsekretæren har tidligere uttalt at organisasjonen de siste årene har arbeidet med varslingssystemet i organisasjonen.
– I 2011/2012 gjorde NLM en total revidering av HMS-systemet, og da ble det for første gang utarbeidet formelle varslingsrutiner i organisasjonen. Disse har blitt revidert flere ganger de senere år og oppfyller kravene som loven stiller, sier Åsland.
Likevel finner altså kontrollkomiteen tilsynelatende ikke varslingssystemet i NLM som tilstrekkelig når de foreslår at ansvaret legges spesifikt til en ny funksjon.
– Oppfatter du dette som kritikk?
– Det er ikke min rolle å vurdere. Men jeg tenker at det i hvert fall er en påminnelse om at vi må ta varslingssaker på alvor, og at det er en ganske komplisert jobb. Jeg mener vi har gode varslingsrutiner hvis de blir forstått og fulgt i organisasjonen. Men så er det naturlig å bruke en sånn høst til å lære hvordan vi kan gjøre systemene enda bedre, svarer generalsekretæren.
Frivillige varslere
Kontrollkomiteen påpeker også at den ikke kan finne varslingsrutiner for de mange frivillige i organisasjonen, og at det er naturlig at slike varslinger knyttes opp mot forskriftene i Arbeidsmiljøloven selv om frivillighet ikke formelt er underlagt denne.
– Vi mener at det også bør være rutiner for varslinger fra frivillige, selv om de ikke nødvendigvis skal være identiske med rutinene for ansatte. Noen av sakene vi har sett på har vært varslinger fra frivillige, og vi har sett behovet for rutiner som også innbefatter disse, sier Arvid Gusland.
– Det er noe vi er blitt bevisst på den siste tiden, og noe vi vil utrede. Jeg tror ikke dette er vanlig og kjenner ikke til noen frivillige organisasjoner som har dette, sier Åsland.
– Er dere redd for at dette kan føre til mye administrativt arbeid?
– Det kan bety merarbeid, men selv om det snakkes mye om varslinger nå, er det ikke så mange varslinger vi mottar. Vi håper jo at også konflikter med frivillige kan løses på en god måte lokalt, men anerkjenner at det er viktig å ha den ventilen et godt varslingssystem gir, svarer Åsland.
Artikkelen ble oppdatert 15.12.2020 kl 11:28 med uttalelser fra kontrollkomiteens leder, Arvid Gusland.