Høstens vakreste eventyr

Første helgen i september var jeg med på Wildcamp på Søvassli. 8 dedikerte ledere og 20 forventningsfulle deltakere gjorde denne helgen til et eventyr å være med på.

Enn om jeg hadde vært tømrer?
Av og til lurer jeg på om mitt arbeid som barne- og ungdomsarbeider gir resultater. Hadde jeg vært tømrer, møbelsnekker eller elektriker, ville jeg sett resultat av mitt arbeid der og da. Forhåpentligvis hadde jeg hatt en kundegruppe som verdsatte det jeg gjorde. Tatt i betrakting min evne til å kappe materialer for kort og skjevt, kan vi alle være glade for at jeg ikke jobber med slikt.

Et eventyr å få være med på.
Hvilke resultater ser jeg av det jeg er med på?
Første helgen i september var jeg med på Wildcamp på Søvassli, det jeg kaller høstens vakreste eventyr. 8 dedikerte ledere og 20 forventningsfulle deltakere gjorde denne helgen til nettopp det den er, et eventyr å få være med på. Naturopplevelsene og aktivitetene er en del av eventyret, men høydepunktet for meg er evangelieformidlingen. Tenk at jeg skal få være med å formidle de bibelske sannheter til dagens barn og unge.

God respons.
Og at de responderer med «Det var spennende», «Gleder meg til å høre mer», gleder et halvgammelt hjerte. Og når denne flotte gjengen, av full hals synger: «Gi meg Jesus, bare Jesus», da får jeg klump i halsen, og får en ytterligere påminnelse om at det jeg får være med på bærer frukt.

Stafettpinnen overleveres, tas imot, og bæres videre. Det er ganske så oppmuntrende!