Smågrupper under lagssamlingen

Få et innblikk i ressursen «LED VEL», og les hva Marte skriver om smågrupper etter andakten.

Tradisjonelt kristent arbeid for barn og ungdom har alltid lagt vekt på forkynnelsen av Guds ord og formidling av bibelhistorier. De siste årene har en del søndagsskoleopplegg og andre undervisningsopplegg for barn og unge, i tillegg lagt stor vekt på det å samtale i små grupper.

Hvorfor?

Det å samtale i mindre grupper på barne- og ungdomslag har flere positive effekter:

• Deltakerne bygger vennskap. Hvis man opplever å ha gode venner på barne-/ ungdomsklubben, kommer man trolig tilbake.

• Lederne viser at de bryr seg om hver enkelt. Når en leder viser omsorg og interesse, er denne personen verdt å lytte til.

• Det man har hørt i andakten, kan fordøyes og relateres til hverdagen.

• Når deltakerne stiller ærlige spørsmål, kan lederne fange opp hva man har behov for å undervise om og snakke om i smågruppen framover.

• Blir det naturlig å sette ord på tro og tvil sammen med kristne venner, er det lettere å dele tro med ikke-kristne. 

Hvordan gjennomfører man smågrupper?

• Del inn deltakere og ledere i smågrupper, gjerne kort etter andakten.

• Bruk gjerne de samme gruppene hver gang, hvis dette fungerer. Dette skaper trygghet.

• En smågruppe bør bestå av 3–8 deltakere og 1–2 ledere.

• Sitt slik at alle ser hverandre, gjerne i en ring eller rundt et bord.

Hvis det er vanskelig for noen i gruppa å sitte stille, del gjerne ut en is til hver, hvert sitt pappbeger med popcorn, hver sin bolle etc. Det kan være lettere å sit- te stille og snakke sammen hvis man har noe å bite i.

Hva snakker man om?

Relasjonsbyggende spørsmål:

• Start med en navnerunde hvis ikke alle kjenner hverandre.

• Begynn gjerne med noe som er lett å snakke om. F.eks: «Hva er din favorittmat/ditt favorittdyr?», «Hva liker du å gjøre på fritida?»

• Still relasjonsbyggende spørsmål. F.eks. «Har du opplevd noe siden sist som du har lyst til å fortelle om?» (Noe gøy/dumt/fint/trist?) 

Det er fint om lederne er åpne om sitt eget liv. Da blir det lettere for deltakerne å være personlig. 

Spørsmål om undervisningen:

• Er det noe du vil spørre om etter andakten?

• Er det noe du ikke forstod?

• Er det noe du synes var fint?

• Er det noe du var uenig i?

• Hva kan vi lære av det vi hørte?

• Hva har det vi hørte med vår hverdag å gjøre?

Aktualiser gjerne med situasjoner man kan komme i. Snakk om hvilke valg vi kan eller bør ta. Spør om deltakerne vet hva Bibelen sier om dette. Ledere kan supplere.

Ledere må ikke være redde for å si «Dette vet jeg ikke.» Er det viktige spørsmål, så kan man sjekke det opp til neste samling. 

Bønn i smågruppene

Det er også fint om man får til å be sammen i smågruppa. Begynn med å dele bønneemner. Skriv dem gjerne ned, så man husker å be for alt.

Det finnes flere måter å be på. Det er viktig at lederne ber kort og enkelt, så barna ikke føler at man må ha velformulerte bønner for å kunne be høyt. 

Spør gjerne:

Er det noe vi kan takke Gud for? Er det noe eller noen dere vil vi skal be for? Har noen et bønneemne som gjelder dere selv? 

Ulike måter å be på:

• Lenkebønn er ganske ufarlig. Alle holder hverandre i hendene. Man kan be korte bønner høyt, eller man kan be inni seg. Når man er ferdig med å be, klemmer man i hånden til den som er nestemann i ringen. Man kan gjerne avtale at man tar to runder.

• Popcorn-bønn er en annen variant. Man ber korte bønner, og man hopper fram og tilbake i ringen. Man kan be flere ganger, men kort hver gang. Bare de som vil be høyt, gjør det. 

Hvis det gjentakende er vanskelig å få med barna til å be høyt, kan leder be høyt for de bønneemnene som ble nevnt. Likevel er det viktig å gi barna tid, hvis de skal våge å be høyt. Bruk gjerne lenkebønn og popcornbønn noen ganger før man gir opp.

Å lære bibelvers

Parallelt med en økende bevissthet rundt smågrupper, har det også vært en ny bevissthet rundt dette med å lære bibelvers utenat.

Fra gammelt av hadde nok mange en dårlig assosiasjon til det å «pugge bibelvers», og i mange år har man vært redde for å presse barn til å memorere ord fra Bibelen. Man om man gjør det på en klok måte, er det mange fordeler med å oppfordre barn til å lære bibelvers utenat.

Hvorfor lære bibelvers utenat?

• Barna blir kjent med Guds ord, og lærer hva det sier.

• Bibelversene vi har lært, kom- mer til oss når vi trenger dem, til trøst og til veiledning i ulike situasjoner.

• Barn lærer lettere enn voksne. Det vi lærer som barn, sitter gjerne i hukommelsen hele livet.

Smågruppetiden kan være et fint tidspunkt for å øve på bibelvers sammen. Det kan være fin motivasjon å gi en liten premie (f.eks. Twist, Fox, klistremerke eller en liten ting). Denne kan gis...

• til alle som kan bibelverset fra forrige samling.

• til alle som kan dagens bibel- vers utenat neste gang.

• til alle som gjør et hederlig for- søk på å lære bibelverset.

Ulike måter å lære bibelvers på:

• Det er viktig å si bibelhenvisningen sammen med verset.

• Lag bevegelser til bibelverset og si det / gjør bevegelser sammen flere ganger.

• Skriv opp bibelverset, og stryk ut et og et ord på arket. Si verset med færre og færre hjelpeord som man kan lese.

• Skriv ut bibelverset og klipp opp hvert ord for seg. Be deltakerne finne riktig rekkefølge. Så kan man ta bort et og et ord, og øve på å si det mange ganger.

• Skriv ut dagens bibelvers på farget kartong. Gi et slikt bibel- verskort til hvert barn, og opp- fordre dem til å henge det opp hjemme, f.eks. over senga.