Krass kritikk av NLM

NLMs ledelse blir beskyldt for problematisk behandling av varslinger, dårlig personalbehandling og maktmisbruk.

Den siste uka har det vært flere medieoppslag med kritikk mot ledelsen i NLM, og før sommeren ble et varsel levert mot NLMs hovedstyre oversendt til NLMs kontrollkomite. Dette innbefatter ti personer.

– Internt i NLM kjenner jeg mange varslinger mot ledelsen, men ingen varslere som opplever å ha fått en god og etterrettelig behandling, skriver Endre Stene i en kronikk i Dagen 19. august.

– Maktmisbruk og gjengjeldelse

Han er lærer ved NLM-eide Fjellheim bibelskole og har tidligere vært ansatt som både områdeleder og forkynner i organisasjonen.

– Selv har jeg opplevd belastningen både som varsler og å være direkte utsatt for maktmisbruk og gjengjeldelse, skriver Stene, som mener den dårlige behandlingen av varslinger mot ledere i NLM er et symptom på en lukket organisasjonskultur uten rom for internkritikk.

I sine tilsvar til Stenes kritikk sier Øyvind Åsland til Dagen at han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av en maktkultur i NLM hvor kritiske stemmer ikke slipper til. Han peker på at organisasjonen har arbeidet mye med en profesjonalisering av både struktur, personalbehandling og demokrati for å slippe folk til med sine synspunkt. Til Utsyn utdyper han at retorikken og koblingen til Knutby-saken gjør det vanskelig å få til en god samtale om de viktige spørsmålene.

– Endre Stenes kronikk inneholder mye sterk retorikk om maktmisbruk, tillitskrise, mangel på etisk samtale og så videre. Slik tegnes et bilde av NLM som jeg ikke kan kjenne meg igjen i. Jeg ønsker alltid å være åpen for kritikk og lytte til de som er uenig med meg. Samtidig vet vi at vi kan bli bedre – både jeg personlig, alle lederne på forskjellige nivåer og NLMs kultur. Sånn sett vil vi ta kritikken på alvor og stadig arbeide for å forbedre organisasjonen, sier Åsland.

Les også kronikk fra Øyvind Åsland i Dagen 28. august.

Krenkelser

Åsland uttalte også i Dagen at han ikke kjenner til varslinger om at ledere i organisasjonen skal ha krenket andre.

– Nei, det kjenner jeg ikke til. Jeg kjenner til noen få saker av personalmessig karakter der mennesker har vært misfornøyde med konklusjon i en sak, men jeg kjenner ikke til beskyldninger om grove krenkelser, sier Åsland til Dagen.

Stene reagerer på generalsekretærens uttalelser om at han ikke kjenner til slike varsler.

– Jeg kjenner personlig til fire fra de siste fem år, samt andre om mer generelle overtramp. Det kan godt hende at Hovedstyret ikke har informert generalsekretæren, eller at han av en eller annen grunn velger å se bort fra varslingene. Uansett er dette nok et symptom på et lederskap som i beste fall sliter med å behandle vanskelige saker, i verste fall har et relativiserende forhold til virkeligheten. Det er klart at et slikt mønster blant lederne før eller senere vil få ringvirkninger i organisasjonen, skriver han i en uttalelse til Utsyn.

Konfrontert med Stenes beskyldninger, mener Åsland at dette sannsynligvis handler om forskjellige definisjoner av krenkelser.

– Jeg har vært åpen om at vi i NLM har hatt både krevende konfliktsaker og personalsaker. Det betyr også at det finnes ansatte eller tillitsvalgte som er skuffet over vedtak og konklusjoner i ulike saker. Det er leit når det skjer, og det er viktig for oss å møte de det gjelder med respekt. Så reserverer jeg begrepet «krenke» for alvorlige saker. Det er svært alvorlig å bli beskyldt for å krenke et annet menneske, og jeg er noe usikker på hva slags saker og personer Stene sikter til når han nå bruker dette ordet. Uansett ønsker jeg å være så ærlig og åpen som mulig, også om vanskelige saker, men jeg må også respektere taushetsplikten min i personalsaker, sier Åsland.

– Uheldig konsensuskultur

I kjølvannet av Endre Stenes kritikk har blant annet tidligere regionleder og misjonær Magne Gillebo gått ut og kritisert NLMs personalpolitikk.

– Jeg skjemmes når jeg tenker på hvordan enkelte medarbeidere er blitt behandlet i NLM. Ledelsen har fortsatt langt igjen før de kan slå seg på brystet og si at de håndterer vanskelige personalsaker, sier Gillebo til Vårt Land. Han mener også at det er en uheldig konsensuskultur i organisasjonen som gjør det vanskelig å tørre å gi, og å nå fram med, kritikk.

Også enkelte tidligere Etiopia-misjonærer har uttalt seg kritisk mot personalbehandlingen til NLMs ledelse.

– Tar varslinger på alvor

Ifølge leder for NLMs kontrollkomité, Arvid Gusland, har kontrollkomiteen mottatt et varsel som omfatter ti forskjellige saker.

– Varslingen handler om at de opplever at NLMs hovedstyre ikke tilstrekkelig har fulgt opp henvendelser om svært problematisk behandling av saker i NLMs administrasjon, sier Gusland.
Det er kontrollkomiteen som har mottatt varselet.

– Vi tar dette på største alvor, og vi undersøker om det er kritikkverdige forhold i hovedstyrets behandling, understreker Gusland.

Kontrollkomiteen består av tre medlemmer og en varamann. Den blir valgt av generalforsamlingen for seks år av gangen og rapporterer til generalforsamlingen som blir avholdt hvert tredje år. Mandatet er å påse at hovedstyrets forvaltning er i samsvar med NLMs grunnregler og generalforsamlingens vedtak.

– I den grad vi finner kritikkverdige forhold vil vi ta dette opp direkte med hovedstyret. For øvrig rapporterer kontrollkomiteen til generalforsamlingen gjennom sin treårige rapport, sier Gusland og legger til at komiteen ikke er en klageinstans og ikke behandler klager på vedtak gjort i administrasjonen eller hovedstyret i konkrete saker.
NLMs neste generalforsamling går av stabelen i juli 2021.