Egil Grandhagen (1947-2020)

Egil Grandhagen (født 20.09.1947) er død. Etter lengre tids sykeleie døde han natt til 20.05. Vi sørger over å ha mistet en god venn og en stor misjonsleder; og på menneskelig vis må vi legge til – så altfor tidlig. 

Egil betydde mye for mange mennesker i lokalsamfunnet der han og Solveig har bodd de siste åtte årene, og for misjonsfolket de hadde så god kontakt med på ulike måter. 

De minst nådde

Gjennom 19 år, fra 1982 til 2001, var Egil generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Han var en mild og vennlig mann og en tydelig og visjonær leder. Når vi i dag sier at en viktig del av NLMs kall er å nå de minst nådde, kan vi ikke minst takke ham for det.

Begrepet «de unådde» hadde han med seg fra studieopphold i USA, og det ble hans og vårt kall å nå de som enda ikke har fått muligheten til å høre evangeliet forkynt. Egil snakket tidlig om 10/40 vinduet – det geografiske området der det bor flest mennesker som ikke har hørt. Dette fikk han prege ungdomsgenerasjoner med i forkynnelse og undervisning gjennom hele 80- og 90-tallet. 

Han var personlig engasjert i å legge til rette for NLMs oppstart i Mongolia, og vi hørte ham ofte fortelle om de spennende omstendighetene rundt dette. 

Så den enkelte

Egil hadde en helt spesiell evne til å se mennesker. Han så og husket medarbeidere, misjonsvenner, unge og gamle på en måte som fikk oss til å føle oss verdsatt.

Et av mine sterkeste minner er da han kom til oss på kveldsmat da vi bodde i Kenya. Han tok seg god tid til å lytte til en ung misjonær som hadde mye på hjertet. Slike vitnesbyrd om de personlige samtalene er det mange som kan dele etter et møte med den travle misjonslederen som tok seg tid med og så den enkelte. 

Han hadde særlig et hjerte for ungdom, og etter 2001 fikk han flere år på Fjellhaug og i veiledning for unge ledere i NLM. 

Mild og tydelig

Samtidig som han var mild og på mange måter beskjeden på egne vegne, var han en tydelig og sterk leder. Han satte kursen og ledet NLM på en sikker og god måte. Han var tydelig på at det er Guds Ord som er autoritet og rettesnor for liv og frelse.

Stridslysten var han ikke, men da det krevdes stod han fram med tydelig veiledning i viktige saker. Noen av årene hans som generalsekretær kan nok beskrives som turbulente. Det var mange stridstema som preget norsk kristenliv og også situasjonen internt i NLM.

Gjennom sin tydelige og samtidig diplomatiske lederstil maktet Grandhagen å holde NLM samlet. Han behandlet viktige saker med alvor og hjalp oss samtidig til å løfte blikket og se hva som var det aller viktigste. 

Sto på de krenkedes side

Gjennom 90-tallet fikk Egil høre historier fra mennesker som hadde blitt seksuelt krenket av mennesker som var ansatt i NLM. Dette gjorde svært sterkt inntrykk på ham. Han brukte mye tid til å lytte til de som hadde blitt krenket, og han konfronterte de ansvarlige. 

På denne måten bidro han til å gi oppreising for mange og å starte et oppryddingsarbeid i denne smertefulle delen av vår historie. Selv om det kostet mye for ham personlig, stod han urokkelig på de krenkedes side og la grunnlaget for et mer systematisk arbeid med dette videre. 

Moderniserte NLM

NLM ble også gjennom hans ledelse en mer moderne organisasjon. Han skrev dokumenter om ledelse i NLM og utviklet organisasjonen slik at den ble tilpasset vekst og utvikling i en ny tid.

For svært mange medarbeidere betydde tilbudet om arbeidsveiledning mye. Han personlig insisterte på at dette var noe vi trengte i NLM på tross av noe motstand fra ulikt hold. På denne måten klarte han å ta vare på sentrale medarbeidere som før hadde gått mye alene uten å få veiledning på det arbeidet de utførte.  

Vitnet om Jesus

I dag husker vi først og fremst Egil for hans tydelige vitnesbyrd om Jesus. «Frelsen min har Gud ordnet med gjennom Jesus utenfor meg selv», var noe av det siste han minnet oss om. Og dette budskapet er det så om å gjøre at alle mennesker får høre.  

Det er umulig å forstå hvordan Egil kunne bli en så betydningsfull og god leder uten å nevne Solveig. Hun hadde sin egen tjeneste både i NLM og ellers, og hun var mye sammen med Egil på reiser og i møte med folk. Sammen har de betydd mye for så mange. Vi tenker på Solveig i denne tiden og vil omslutte henne med forbønn. 

Vi takker Gud for det Egil fikk bety, og lyser fred over hans minne. 

Øyvind Åsland