Familieprosjektet i Peru fullført
Gjennom åtte år har familieprosjektet i Peru utgjort en forskjell i kirker og på skoler i Arequipa og Juliaca.
Mange praktikanter og frivillige har bidratt til at prosjektet har fått et bredt nedslagsfelt.
Proyecto de Desarollo y Fortalicimiento Familiar (Familieprosjektet) ble startet med et forprosjekt i 2012, og videreført med et femårig prosjekt i 2015. Nå er det inne i sitt siste år. Flere tusen barn har fått være med på undervisning og arrangementer. Det er arrangert kampanjer og konferanser, foreldremøter på skoler og mye mer. Det har vært interessante år for de som har jobbet, hatt praksisplass og vært frivillige i prosjektet.
Gir retning på livet
Lærerstudenten Daniela Manzaneda har vært frivillig medarbeider i prosjektet i over seks år. Hun forteller at det var en dame i kirken som utfordret henne på å bli med i prosjektet.
‒ Jeg begynte med å undervise i de yngste klassene på en barneskole. Jeg har lært mye, og de gode erfaringene var en medvirkende årsak til at jeg søkte meg inn på lærerutdanning, sier hun.
I 2014 fikk hun være med til hovedstaden Lima på ei ukes kurs om programmet PARE. Det handler om hvordan forhindre seksuelt misbruk og seksuelle overgrep av barn. Hun fikk reise som kirkas representant for å lære om noe hun hadde lite kunnskap om.
‒ Statistikkene som ble lagt frem overrasket meg, og jeg ble overbevist om at det er nødvendighet å gå ut til barn og voksne med dette temaet.
Jeg føler at vi har vært med på å løfte samfunnet med vårt lille bidrag.
Diakonipraksis
Freddy Anderson Diaz er student ved SETELA, det teologiske seminaret NLM driver i Arequipa. Han forteller at han gjennom diakoniundervisningen har hatt praksis i prosjektet.
‒ Jeg har lært mye. Jeg har lært å være mer frimodig når jeg skal snakke foran folk. Også har jeg blitt kjent med praktikantene fra universitetet, som kommer fra andre miljøer enn meg. Jeg ser at kursene vi bruker er veldig gode.
Familieprosjektet har brukt forskjellige metoder og programmer på skolene. PARE er et program som tar opp overgrepsproblematikk overfor små barn, mens JOEL er verdiundervisning inn mot skoleelever og ungdommer. Anderson forteller at han har fått være med på forskjellige ting, og han ønsker at kirken kan fortsett noe av dette arbeidet.
Universitetspraksis
Familieprosjektet har også hatt gode avtaler med universiteter og institutter, slik at mange studenter har vært innom. Blant disse er kjæresteparet Yoly Carlosviza og Wilber Perez, som hadde fem måneders praksis siste semesteret på psykologistudiet.
Vi har lært å se virkeligheten og problemene mange barn lever under.
‒ Det flotte med prosjektet er verdiene prosjektet jobber for, og at vi får arbeide i team. I dette teamet er det viktig at alle får komme med sine meninger, og at alle blir hørt. Alle må delta aktivt, sier Wilber, og Yoly er enig.
‒ Vi har lært å se virkeligheten og problemene mange barn lever under. Dette er positivt for å lære å forstå andre, samtidig som det er tøft å se hvor vanskelig mange har det. Gjennom dette har jeg også sett mine egne begrensninger.
De forteller at det er mange utfordringer i det peruanske samfunnet, men praksisen har vært godt tilrettelagt.
‒ Vi skal egentlig ikke ha nærkontakt med barna på skolen, men det er tydelig at de setter pris på at vi kommer. De kommer stormende imot oss og vil gi oss klem. Vi, som praktikanter, har ikke hatt samtaler om problemer barn har. Det overlater vi til skolepsykologen.
Takk!
Daniela er overbevist om at arbeidet har nyttet, og hun vil gjerne rette en stor takk til NLM og misjonsvennene i Norge som har støttet og bedt for prosjektet.
‒ Jeg vet at mange har hatt nytte av undervisningen vi har fått være med å gi. Jeg føler at vi har vært med på å løfte samfunnet med vårt lille bidrag. Takk for at dere i Norge har hatt tiltro til oss som har arbeidet i prosjektet. Dere skal vite at vi gir det beste av oss selv, slik at elevene vi har fått undervise viser kunnskap og vekst i disse verdiene, avslutter hun.