Kritisk situasjon i Bolivia

I flere uker har det vært blokader, demonstrasjoner og opptøyer i Bolivia, og da Evo Morales trakk seg som president ble situasjonen verre. Det påvirker også NLMs arbeid i landet.

Den siste tiden har den politiske situasjonen i Bolivia vært svært uoversiktlig. Kjernen i urolighetene er gjenvalget av president Evo Morales 20. oktober. Rundt 10 personer er blitt drept i opptøyer og utallige hus og institusjoner er angrepet og påtent. Det er vanskelig å få oversikt over hva som har skjedd, men NLMs arbeid har ikke vært direkte i fare under urolighetene.

Misjonærer føler seg trygge

NLM har drevet misjon i landet siden 1978. I dag er det 4 misjonærer som jobber inn mot en luthersk kirke i landet, men det er bare Preben Solvang som bor fast i landet. For tiden er han eneste NLM-misjonær til stede i Bolivia. Han bor i Potosi, hvor det har vært streik og blokader siden 7. oktober.

Regionleder for Sør-Amerika, Kjell Jaren, sier at Solvang har gitt uttrykk for at han føler seg trygg og har nok mat. Det har ikke vært snakk om evakuering slik som situasjonen har vært.

‒ Men situasjonen er alvorlig for landet, og de største opptøyene har vært i La Paz og Cochabamba, forklarer Jaren.

Usikkerheten har likevel påvirket NLMs arbeid. Man har måttet avlyse reiser til og innad i landet. Blant annet skulle noen representanter fra videregående skoler som støtter prosjekter i Bolivia besøke landet, men de reiser i stedet til Peru.

Bakgrunn

Evo Morales var i 2006 den første fra Bolivias urbefolkning som ble valgt til president. Han har gjennomført store reformer, og landet har hatt god økonomisk vekst. Ifølge grunnloven i landet kan en president bare gjenvelges en gang. Men siden konstitusjonen ble fornyet i 2009 fikk Morales også muligheten til å stille i 2014.

Valget i Bolivia den 20. oktober var i utgangspunktet et omstridt valg, for i 2016 ble det avholdt folkeavstemning om han kunne stille på nytt i 2019. I denne avstemmingen var det 51,3 % som stemte mot muligheten for gjenvalg. Morales fikk likevel støtte i domstolen for å stille som presidentkandidat.

Dette har medført misnøye blant store deler av folket, spesielt i byene sør i landet. Stadige rykter om korrupsjon har også medført sviktende støtte flere steder.

Anklager om valgfusk

Evo Morales har blitt anklaget for valgfusk, særlig etter at stemmetellingen etter valget uten forklaring ble satt på pause i over et døgn. Da resultatene ble presentert, viste det seg at Morales hadde fått akkurat nok stemmer til å slippe en valgrunde til. Dette førte til generalstreik i hele landet, og noen voldelige opptøyer.

Valgobservatører satte store spørsmålstegn ved valget, og i sin endelige rapport oppfordret de presidenten til å utlyse nyvalg. Til sammen 33 av de ansvarlige for valget har senere blitt arrestert. Når i tillegg politiet tok side med demonstrantene, og lederen i hæren oppfordret presidenten til å trekke seg, ble det vanskelig for Morales å fortsette som president.

Voldelige opptøyer

Den 10. november valgte derfor Morales å trekke seg fra presidentembetet. Sammen med ham trakk også visepresidenten seg, samt ledere i senatet, underhuset, og mange regionale og lokale ordførere. Dette førte til et maktvakuum i landet.

Opptøyene som fulgte var voldelige, spesielt i byene La Paz og Cochabamba. Preben Solvang kan fortelle at mange har vært redde for både liv og eiendom, og at kirkemedlemmer i den lutherske kirken ber om forbønn. Mens det i internasjonal og norsk presse rapporteres at opposisjonen står bak volden, rapporterer den nasjonale pressen i stor grad at det er Morales’ støttespillere som har vært aktive i de voldelige opptøyene.

Morales søkte politisk asyl i Mexico, og reiste ut av Bolivia mindre enn 24 timer etter at han gikk av som president. Han har siden vært mye i media og omtaler det som har skjedd som et statskupp. Dette avvises imidlertid av både Organisasjonen av de amerikansk stater, opposisjonen og biskoper i den katolske kirke.

Ny president

Den 12. november ble visepresidenten i senatet, Jeanine Añez, innsatt og godkjent som ny president i Bolivia for en overgangsperiode. Senatsmedlemmene som tilhørte Morales’ parti, MAS, møtte ikke opp i senatet til dette møtet, så hun tok eden som midlertidig president etter konstitusjonell maktrekkefølge, siden hun var den neste i hierarkiet.

Nylig har også Morales sagt seg villig til å komme tilbake til Bolivia hvis folket ønsker det. Situasjonen er vanskelig og uoversiktlig. Det er lyst ut nyvalg den 22. januar 2020, og flere steder er generalstreiken nå avsluttet. Skoler er åpnet igjen, og det ser ut til å normalisere seg litt. Men fremdeles er det blokader på landeveiene flere steder, og det regnes som utrygt å reise landeveien.