Nok en stor tanzaniansk kirkeleder er død

MINNEORD: Bartolomayo Yonathan, som hele livet var en av de mest sentrale lederne i NLMs samarbeidsbispedømmer Mara og Mbulu, er død.

Nok en av de store kirkelederne fra NLM sin første tid i Tanzania har gått bort. Bartolomayo har vært en viktig sparringspartner og former av NLMs samarbeidsbispedømmer Mara og Mbulu i Tanzania. Han døde 6. september 2019 etter to års sykeleie.

«Den første» er noe som ofte settes i forbindelse med Bartolomayo Yonathan sitt navn. Han var den første tanzanianske lederen for Mbulu, og han var den første biskopen i Mara da de ble et eget bispedømme.

Bartolomayo etterlater seg 6 barn og mange barnebarn og oldebarn. Hans kone Adelina og en av sønnene hans døde for noen år siden.

Var med fra starten

Det er knyttet noe usikkerhet til når Bartolomayo ble født, men allerede i 1957 ble han innsatt som forstander i Mbulu-synoden, som det da het, av Finn Espegren, Jon Jøssang og Alfred Lien. Han ble den første nasjonale leder da de fikk nasjonal ledelse i 1963.

Hans far var en av de første Fosterlandsstiftelsen, organisasjonen NLM overtok arbeidet etter i 1949, hadde kontakt med i området da de kom til Mbulu i 1939. Det er en mann som har vært med helt fra begynnelsen av arbeidet til NLM i Tanzania.

Visjonær leder med meninger

Bartolomayo var levende opptatt av kirken og misjon. Han var vel kjent med NLM og strukturene der og tok gjerne en diskusjon på ordninger og strukturer på felt i lys av hvordan vi hadde organisert NLM i Norge. Han var svært bevisst at kirken i Tanzania skulle ha en egen utvikling, og at de trengte å treffe egne valg. Dette kjennetegnet Bartolomayo.

Han var i ledelsen av Mbulu-synoden i hele sin aktive yrkeskarriere, og så frem til pensjonsalderen da han kunne vende tilbake til sitt kjære Dongobesh og gjete kyrne sine. I sin tid som leder for Mbulu sendte han også en misjonær fra NLM til Mara for å etablere arbeidet der. Han var visjonær, fremoverlent og klar. Pensjonisttilværelsen ble satt på vent da han ble kalt til Mara for å bli den første biskopen der. Han tjente i to perioder som biskop, før han igjen fikk komme tilbake til Dongobesh.

I sin lederrolle var det alltid lett å vite hvor han sto i en sak, han sa det rett ut. Han var modig og sterk, også når han var sterkt uenig med NLM i strategier, planer og arbeid. Du var aldri i tvil om hvilken retning han ville at kirken skulle gå.

Ivret for misjon

Som nye misjonærer ble Janne og jeg tatt inn under biskop Bartolomayo Yonathans vinger da vi kom til Mara. Han betraktet meg som sitt barnebarn, noe jeg siden har tolket til at det viser hans sterke tilknytning til NLM sine misjonærer og arbeid. I flere år fikk vi arbeide under ham, og hver gang jeg møtte ham, var han ivrig opptatt av hvordan arbeidet var i utkanten jeg jobbet i. Han var opptatt av vekkelsesbevegelsen i Tanzania og ivret for at ordet måtte forkynnes til vekkelse og omvendelse, først da ville en se virkelig vekst i Mara.

Siste gangen jeg var på besøk hos ham i Dongobesh, fant jeg ham ute mellom trærne, i et skogholt ikke langt fra hjemmet hans. Han gjette kyrne sine. Han hadde på seg gjeterklærne sine og høye gummistøvler for å unngå slangebitt. Vi gikk sammen hjemover, og han hadde sin utrettelige utspørring om arbeidet til NLM, arbeidet i Mara, missiologiske tanker og visjoner. På tross av sin svekkede helse var han likevel ivrig opptatt av arbeidet.

Det er fest i himmelen denne måneden. Bartolomayo kom hjem, bare en uke etter sin venn og medsoldat i Herrens hær, Yotam Girgis. De kan gå inn til evig hvile, og Jesus vil klappe dem på skulderen og si: Vel gjort!

Vi lyser fred over Bartolomayo Yonathans minne.